Alt for eventyr

Dagene går ufattelig fort! Men vi nyter de deilige dagene vi har i båten. Vi står opp rundt 7-8 tia, setter på kaffe og lager litt frokost. Spiser og drikker kaffe til langt utpå morgenen. Pusler litt, tar oppvasken, rydder litt i båten. Kenneth leser litt, Stian setter i gang dagens fikse-noe-i-båten-prosjekt, det varer som regel til litt utpå kvelden. Så gutta er opptatt med sitt, mens jeg styrer litt med mine egne ting. I går vasket og skrubbet jeg putene i salongen, slik at de ble skikkelig hvite igjen, og ikke lukter av andre mennesker. Det syns jeg var litt ok da… Vi har funnet yndlingskanalen på radioen her nede, og får panikk om noen bytter, for alternativene er bråkete ERJ kanaler eller greske folkesanger, men nå husker jeg frekvensen til kanelen RED FM 96,3, som spytter ut rockeklassiker etter rockeklassiker. Radioen står på til langt utpå kvelden, hvor vi sitter ute å skravler eller spiller kort med teppe og stearinlys. Også prøver vi å ikke drikke øl hver dag. Ølen skal være til fredager og lørdager har vi bestemt, men det ser ut til å bli litt vanskelig…

Sola og varmen er tilbake for fult, så det er ikke mye du behøver å røre på deg her før du blir klam på ryggen. Nettet i havnen derimot er vi ikke så fornøyde med. Jeg kommer på to minutter, før jeg detter ut igjen og ikke får koblet til igjen før om noen timer. Derfor setter jeg meg på Skipper bar som ligger i enden av piren vi ligger på, der de har litt mer stabil Wifi.

Det er et ganske enkelt liv vi skal leve fremover, og det liker vi. Det meste av maten vi lager må passe i maks to kjeler, siden vi bare har to gassbrennere. Så noe enkel mat blir det, men den smaker godt! Fisk har jeg vel egentlig blitt lovet hver eneste dag siden vi kom ned, men enda ikke fått. Kenneth fikk i avskjedsgave av sin familie en skikkelig ordentlig fiskestang ment for havfiske, som han er helt utrolig stolt av, og som roper ganske ofte på han, men de finner liksom ikke tid. Nå med all vinden som har vært de siste dagene har det heller ikke vært helt optimale forhold. Men når vi kommer oss ordentlig ut på vannet, og får lov til å bevege oss ut av havnen, blir det vel litt fisk etter hvert!

Han klarte i dag ikke helt å la være og fanget noen fisk i havnen som bare ble sluppet rett ut igjen. Disse tør vi ikke spise, for vi vet hva de spiser...

Vi har jo startet alt papirarbeid på båtkjøp på nytt da vi valgte en annen båt, men denne gangen har vi møtt selgeren, som har alle sine papirer klare, så denne gangen skal det nok gå litt lettere. Stian har signert kontakt og ”bill of sale”, som alt er sendt inn til de greske myndigheter. De jobber nå med å slette båten fra det greske registeret, slik at den kan registreres i Norge under Stians navn. Dette kan alt være i orden rundt den 15. november, så da blir det dåp, og første seiltur vis alt går som planlagt. Etter det sier Stian at vi aldri kommer tilbake hit. Jeg syntes det høres fryktelig dramatisk ut når han sier det slik, men mest sannsynlig, gjør vi heller ikke det… Hvis ikke det er for å plukke opp noen besøkende da..