Reisen hjem del 1

Reisen hjem begynte med at vi hadde en hel dag medavslapping i Igoumenetsia, plassen jeg skrev om at vi kom til å reise hjem fra.Vi sjekket nemmelig værmeldingen og fant ut at været skulle bli veldig bradagen etter, og at vinden skulle holde seg stabil og vekk fra land, så slik vilå fortøyd, skulle være trygt. Så vi surret litt rundt i byen, og sløvet litt ibåten. Kenneth gikk å la seg tidlig, mens jeg og Stian satt å så på tv’nfaktisk! Det begynte å bli sent, og vi hadde planer om å gå å legge oss, da vihørte noen merkelige bankelyder. Regnet med at det var noe søppel som slo ibåten, så vi gikk ut for å se. Det vi faktisk så, var jo at vinden hadde snuddog sjøen kom rett inn mot oss sammen med sterk vind, der vi lå litt dårligfortøyd, til en ”havn” ikke helt beregnet for seilbåter i vår størrelse, menheller bitte små fiskebåter. Vi hadde allerede fått noen nye riper i båtenetter natten som var, men siden det ikke var meldt dårlig vær (og vind fra enhelt annen vinkel), tok vi sjansen på å ligge der en natt til. Nå ble jeg allikevelsendt ut for å sjekke værmeldingen på nytt , mens Stian undersøkte om vi haddenoen andre fortøyningsmuligheter.

Værmeldingen viste da 8 beaufort rett inn i havna til littutpå natta. Så da var det bare å kle på seg igjen, og vi tok noen runder rundtområdet, men det var jo ingen andre muligheter. Dette stedet egner seg ikke forseilbåter! Så hvis du er og seiler i området, ikke reis til Igoumenetsia! Alternativetvar da å reise ut i 8 beaufort midt på natta til neste havn som er et stykkeunna, eller ankre opp og sitte med anker vakter. Valget der var ganske enkeltfor meg… Dette var jo faktisk vår første natt kun for anker, og det gikk så åsi smertefritt hvis du ser bort i fra at det var bikkjekaldt! Når det ble lystigjen, kom Kenneth å vekte oss (som hadde hatt siste ankervakt), og vi pakketsakene og reiste av gårde mot Preveza, der vi kunne løfte opp båten. Værmeldingenhadde jo jeg sjekket sent kvelden før, så vi regnet med at det kom til å gåbra. Vår siste seiltur.

Vindindikatoren har vi forresten gitt nytt navn –VEIVISEREN. Den endrer jo retning etter hvert som vi endrer kurs, så viskjønner ikke annet enn at det er meningen at den skal vise veien for oss. Såetter en lang og kald natt, og det eneste vi vil på dette tidspunktet er åkomme frem til Preveza så fort som mulig, kjører vi for motor, og larveiviseren vise veien (og plotteren selvsagt). Litt ut i det fjerne ser vi noenmørke skyer, men værmeldingen sa ikke noe om dette så vi regnet med at det barevar en skur. Samtidig så vi for oss selv nydusjet, varme og i tørre klær omikke alt for lenge. Sakte men sikkert nærmet skyene seg, og kort tid etterhadde vi kraftig vind, himmelen åpner seg og spyr ut en blanding av regn oghagel. Vi har null sikt. Det tar heldigvis ikke lang tid før vi ser blå himmelpå andre siden, og puster lettet ut. Jeg har vært nede og hentet kameraet,måtte ta bilde av gutta i skibriller i drittvær på den siste seilturen, blittkvalm, så jeg tusler ned til teppet mitt og fosterstilling. Her lå jeg i enevighet og kvinnet meg opp til å krabbe inn på soverommet og under varme dyna. Visover helt forrest i båten der det er mest bevegelse, men det går fint så lengejeg ligger stille og lukker øynene. Problemet er å komme seg dit. Dønningenehadde tatt seg opp litt, og magen slår seg virkelig vrang når jeg er i bevegelse,i tillegg til bevegelsen i båten. Ikke det at det er noe i magen, men denvelger like vel å gjøre et tappert forsøk på å presse noen dråper magesyre utpå veien til soverommet. Heldigvis er badet mitt i samme retning.    Etter en ny evighet har jeg endelig kommet megunder dyna mi og Stian sin, fult påkledd, og prøver å sove litt så vi kan komme”fortere” frem.

Der jeg ligger å kjenner på bølgene, må jeg etter hvert stableom armer og bein så jeg ligger som en stjerne i senga, og ikke blir slåttveggimellom. Det begynte med andre ord å bli mer bevegelse i båten, og jegkunne til og med høre vinden i masta.

Ny evighet.

Kapteinen kommer inn med vesten min, og vil ikke at jeg skalligge så knotete til langt foran i båten uten vest. Jeg kikker dumt på han etlite øyeblikk, men skjønner fort at han er dønn seriøs og gir meg. Drar på megden våte seilervesten og pakker meg inn igjen. Det tok overraskende kort tid åvarme opp vannet.

Ny evighet..

Samme vinkel som bildet over, bare minutter senere.. 

Bølgene blir ikke akkurat mindre og jeg må jobbe mer og merfor å holde meg stille. Andre styrmann blir sendt ned som mellommann imaktkampen mellom kaptein og kapteinfrue. ”Kapteinen sier du skal komme opp.” ”Uaktuelt!”,svarer jeg og drar dyna over hodet igjen.

Kort tid etter kommer han listende tilbake, ”han mener det”.Greit greit, jeg kler på meg, og setter meg i salongen nærmest trappa. Detholdt, jeg slapp å gå helt opp. Så der sitter jeg da, og nærmest venter på turtil å hoppe ut i flåta, men tenker ren,tørr, hotellrom, varm, tørr, hotellrom, ren, tør, varm, hotell.

Ny evighet.

Gutta skriker mye rart til hverandre, og etter hvert roerbølgene seg, og jeg våger meg helt opp. Mens jeg satt nede i salongen ogfornektet hvor jeg var, hadde gutta sloss med ti meter bølger, og nærmere 100km/t vind. Dette er litt mye for vår erfaring, og med tungt ror. Det gjaldt ålegge seg riktig i bølgene, det var tungt, lite sikt, og i tillegg må du joholde balansen. Det var en slitsom og skremmende siste seiltur vi fikk! Menrundt klokken 6 på kvelden var vi trygt fortøyd i Preveza med strøm og vann,litt mat, og en anker dramm og tidlig i seng.

- Christine

(følg med for del 2 og 3) 

Vi tar en pause...

Det meste jobber i mot oss. Både vind, vær og båt, for ikke å snakke om Hellas generelt. Så vi har bestemt oss for å ta en pause og reise hjem til jul og litt til. Så prøver vi heller på nytt igjen når våren kommer, og kanskje vindene i hvert fall kan være litt mer på vår side.

Så planen nå er å seile/kjøre motor (vinden har selvfølgelig snudd så vi får motvind uansett hvor vi reiser), ned til Preveza hvor vi har bestilt "kran-tid" for å løfte opp båten på mandag ettermiddag.  Så kanskje ta ferge og tog til Roma for så å fly derfra. Kanskje få med oss litt juleshopping før vi reiser hjem, vi får se..

her kunne vi godt ha ruslet rundt og kikket noen dager foreksempel...

Sånn som det er nå, har vi ikke den frihetsfølelsen vi trodde vi skulle få ved å kjøpe seilbåt. Alt er bare stress, vi freser forbi alle de fine stedene vi hadde lyst til å besøke, mens vi fryser og Christine kaster opp. Vi tror vi kan få litt mer ut av turen om vi kommer tilbake igjen til våren, og kanskje Christine syns det er litt koseligere å kaste opp når det er fint vær:)

- Christine 

Vi flytter på oss!

Jeg har faktisk ikke tatt et eneste bilde til siste innlegg, eller faktisk to på telefonen, men glemte å ta med kabel til den når jeg gikk hit til nærmeste Internett cafe. Men vi har faktisk flyttet litt på oss! Når jeg kom tilbake til båten etter å ha skrevet forrige innlegg, var jo gutta klare til å reise! Langt dro vi ikke, men et lite stykke flyttet vi nå på oss. Vi kjørte for motor en liten time eller noe, til vi kom til inngangen til kanalen mellom Lefkas og fastlandet. Dette var ikke noe spesielt koselig havn, og vi tror egentlig vi tok opp plassen til en fiskerbåt, som nærmest parkerte oppå oss senere på kvelden.

Dagen etterpå kjørte vi videre inn i kanalen (som jeg var veldig lykkelig for at vi gjorde i dagslys), og tenkte å stoppe innom havnen halvveis, for å sjekke litt værmeldinger. Havne-mannen som jobbet der kom å møtte oss med en gang, og skulle ha 35 euro uansett om vi bare skulle være der i en halvtime, eller til klokken tre neste dag. Så da ble vi jo der til neste dag, brukte masse av vannet hans, koblet på landstrømmen og skrudde på alle lysene i båten! (Det var uansett ikke vær til å reise videre, men vi skulle nå utnytte havnens fasiliteter når vi måtte betale såpass...) Men det var en veldig fin havn altså, og veldig koselig område rundt. Dette var vist Lefkas sentrum tror jeg. Det er litt synd at vi bare freser forbi alle disse koselige stedene syns jeg, men varmen på Gran Canaria frister mer en sigth seeing akkurat nå.

Så dagen i dag har vi reist fra Lefkas til Geos, hele 35 nautiske mil tilbakelagt i veldig vekslende vind, som endret retning ganske ofte, med dønninger på opptil 4 meter, og med vindindikator (den elektroniske) som ikke vil fungere. Så vi er temmelig fornøyd med dagens etappe. Gutta har seilt, mens Christine har kastet opp, men ikke så mye da:) Vi har nå fortøyd Carmen inne i en ny kanal (Hellas og deres kanaler), og her ser det veldig koselig ut egentlig! Her er det sikkert fint når det er fint vær... Og i morgen håper vi å kunne komme oss til Korfu. Så nå sitter vi å undersøker neste havner og værmeldinger.

- Christine

Blåsevær

Kalt er det og! Vinden har igjen snudd, kommer mer fra Nord, og tar med seg kulda. Vi har pakket litt feil med tanke på klær kan du si, og må nok kjøpe oss noe varmere, for det blir ikke akkurat varmere i været her. I dag er det strålende sol, men grusom kald vind, og sterk vind. Altfor sterk for uerfarne seilere vind. Men i morgen og i hvert fall på fredag ser det bedre ut, og kanskje vi skal kunne få seile litt igjen.

Kenneth har kjøpt julepynt til Carmen:) 

De to siste nettene har vært litt spennende. Det blåser MASSE. Vi ligger nå fortøyd med akterenden til en steinbrygge, og med ankeret ute som holder båten unna brygga. Det er første gangen vi faktisk bruker ankeret, men det virker nå som om det holder. Vinden kommer heldigvis fra land, og dermed er vi sånn passe trygge på at fortøyningene holder. Men kapteinen er allikevel oppe et par ganger i løpet av natten bare for å ta en titt.og to kniver er plassert på kartbordet sånn i tilfelle vi må kutte fortøyningene sier han...

Det verste som kan skje nå er at den store gamle båten til naboen (fra 1940 som ser helt forferdelig ut og han bor i) løsner og deiser i siden på Carmen. Eller at vinden snur, vannet stiger og brygga går under vann, og vips er Carmen på land. Dette er bildene naboen har satt i hodene på oss, men han er absolutt ikke bekymret. Han har alt han trenger der han sitter inne i butikken hos en venn. Her har han rigget seg opp med en krakk, et kjøleskap og litt andre drikkevarer som rosene i kinnene hans forteller at han smaker på ganske så ofte. Naboen forteller og han er fra skottland, men har vært her nå i 20 år, og han legger nok på litt ekstra dramatikk når han prater med oss.


Ellers så suser vi rundt her i en spølkelsesby som egentlig ser veldig koselig ut om sommeren. Kapteinen har funnet den beste butikken han noengang har vært i (virker det som) hvor han tilbringer mye tid, en blanding av brukte og nye båt ting. Et stor virrvarr av alt mulig. Ellers har han begynt å lese i en bok som faktisk ikke handler om båt, motor, seil, eller sjø! Det er jo litt koselig, men han er vel ikke helt overbevist enda.

- Christine

Lefkas!

Det ser ikke ut som om vi skal flytte sånn veldig mye de nærmeste dagene. Vi har bare flyttet oss noen meter i dag for å legge oss på steinbrygge i steden for på en flytebrygge som vi lå på i natt som egentlig ikke var beregnet for så store båter. Og her ryktes det om uvær! Strøm hadde vi heller ikke på bryggen vi lå på, og det trenger vi om vi skal være her noen dager (har ikke fått noe strøm enda, men skulle kanskje få det i morgen). Men vi venter nå på litt bedre vær, som ikke ser ut til å nærme seg på en stund, så her sitter vi nå. Ny øy å undersøke i ruskevær. Litt koselig det også, men det er virkelig feil tidspunkt å reise rundt slik som vi vil altså! 

Seile litt igjen?

Vi prøver igjen. Været ser sånn passe greit ut de neste dagene, men mandag er vi nødt til å komme oss i havn igjen, da det er meldt ganske kraftig vind og nedbør :s Men før været stopper oss igjen, vil vi se om vi klarer å komme oss oppover langs fastlandet, og nærmere Korfu. Så får vi se hvor langt vi kommer denne gangen, eller om jeg igjen sitter på samme kafe som jeg sitter nå i morgen kveld og blogger...  

Etter litt flere tips fra seilere og båtfolk her på øya, og litt øyråd oss crew medlemmer imellom, har vi igjen endret planer. Vi legger ruta nord i middelhavet. Det kan være kraftigere vind der til tider, men der har vi i hvert fall muligheten til å søke ly i havner om det skal bli for mye for oss. De mulighetene er litt værre langs kysten av Afrika. Så får vi heller være flinke å se på værmeldinger, og ta oss god tid.

- Christine 

Værfast

Klokken 7 i dag tidlig, la vi ut for å krysse over til Zakynthos. Etter noen få nautiske mil fikk vi vindkast på opptil 30 knop, vind på 18 knop, bølger på nesten 2m som slo mot oss. Med en del seil ute og noe vi syntes var grei vinkel inn på seilene, bremset bølgene oss og vi mistet styringsfart på båten. Det ble rett og slett litt ukonvertabelt, så kapteinen startet motoren og vi durte inn igjen i den trygge haven vi akkurat hadde forlatt. Vi syns vi gjorde en god avgjørelse som senere ble bekreftet av en bartender som advarte oss mot å reise ut de neste to-tre dagene, da været skulle ta seg opp enda mer. 

ute å rusler

Så da sitter vi nå her, værfast i en liten spøkelses by forlatt av alle turister utenom oss. Men vi lider ingen nød. Vi får mye oppmerksomhet, siden vi er på en skikkelig turistplass utenom sesongen. Vi har mye fisk i kjøleskapet, mer fisk i havet, og vært på en lengre rusletur opp i ”fjellet”. Vi spurte og bartenderen vi snakket med om ikke han visste om noen som hadde litt mer greie på seiling enn oss som kanskje kunne være med oss ut på en tur. Vi syns ikke vi helt klarer å optimalisere seilene, så det hadde vært fint med en lærer. Han skulle spre ordet, og siden vi er den eneste båten i havna her, er vi jo ikke vanskelig å finne. Han visste i hvert fall om en fyr som drev med turistbåter om sommeren som han skulle be komme innom. 

Og hvis noen erfarne seilere skulle ha litt tid til overs, er det bare å komme en tur. Ferjen stopper nesten rett ved siden av båten vår hehe

oppmerksomhetsyk vov-vov, møter hundeelskere

Vi har jo slik en projektor på videokameraet vårt, så i går spilte vi av filmen der Kenneth drar opp tunfisken på lerret (badehåndkle) for oss selv og de som gikk forbi..

- Christine 

Fisk!

De to siste dagene har vært ganske fantastiske. Vi la ut fra Patras litt før to i går, forlot kjølsvinet på brygga, og durte ut på vannet igjen. Der var det jo nærmest ingen vind, men mye sol og varmt og godt. Så gutta slang ut fiskeutstyret og der lå vi å drev sagt av gårde og koste oss egentlig ganske mye. Etter hvert som solen gikk ned kom vinden litt igjen, og dro oss rett bort til nærmeste havn. På andre siden av bukta enn vi hadde planlagt, men det gjør vel ingenting. Det er jo ikke som vi har noe sted vi skulle vært…

Fisk fikk vi ikke, men vi fikk god fart på båten, og det liker vi. Havnen lå et godt stykke inn en lang kanal, men noen rare fisker hus, eller feriehus eller hva det nå var, på begge sider. Og det var nærmere 2,5 nm inn til selve havnen, så det var et godt stykke vi måtte følge nøye med på grunner og fiskegarn for å kunne komme oss trygt i havn. Klokken 11 var vi helt ferdig med fortøyningene, ankerdrammen slukt (grapa fått av italieneren som fikset ror og rigg), og middagen fortært (cornflakes). Så var det bare  stupe i seng.

Tidlig neste morgen før solen var kommet putret vi på nytt gjennom kanalen for å komme ut på vannet. Kommer vi sent og reiser vi tidlig er det ingen som spør etter penger til havneavgift har vi funnet ut av, så vi får nå se hvordan det går fremover. Men nå så vi jo mye mer av kanalen enn kvelden før. Skulle tro vi var i et helt annet land, vi så for oss New Orleans eller Memphis selv om vi egentlig aldri har vært der.

Ute på vannet igjen prøvde vi å få det meste ut av den lille vinden vi hadde og gjorde få knop. Igjen ut med fiskestenger og frem med bøkene. Nok en dag med driving tenker vi. Men så fort vi kommer litt utenfor bukta, kommer alt på en gang. Vinden tar seg opp, og vi får skikkelig fart på båten! Vi har nådd en ny fartsrekord på 7,5 knop og er ganske fornøyde med det uten å presse oss selv eller båten altfor langt. Bølgene tok seg opp, så det ble noe vanskelig å bevege seg rundt. Og nesten så fort vi var oppe rundt 6 knop, hørte vi det ene fiskesnøret rulle seg utover. Stian løper til stanga si og begynner å sveive, og der begynner snøret til Kenneth å rulle ut. Begge har fisk! Tre store tunfisk ble det før vi konkluderte at noe mer trenger vi ikke fiske, for da må vi jo bare kaste det igjen. Ca. to kilo hver var de, og vi klarer vel så vidt å spise opp dem. fikk ingen bilder av fisken, bare film. Får nok lagt ut litt film og her etterhvert... 

Nå ligger vi i havn på øyen Kefalonia og planlegger å legge kursen ned mot Zakyntos i morgen. Så får vi se hvor vinden vil ta oss.. Akkurat nå vil vi egentlig bare gå å legge oss etter en lang dag med seiling og en stor porsjon stekt tunfisk i hvitløk og hvitvin, med ris og stekt løk ved siden av. Nam!

Ankerdram på Kafalonia

Dagens etappe

- Christine

Prøver å reise videre i dag

Kjølsvinet mønstrer av i dag, han tar ferje herfra til Brindisi i Italia, og tog/buss eller begge deler videre til Roma hvor flyet går onsdag kveld. Det blir jo litt styr, men han rekker hvertfall flyet (får vi håpe). Så får vi se om han har blitt skremt eller om han noen gang kommer tilbake på besøk. Neste gang, blir det kanskje litt lettere å planlegge når vi vet litt mer om seiling, planer osv.

Vi venter nå på at mannen som fikset roret vårt, skal vise oss hvordan vi strammer opp riggen. Han tok nemmelig i vaierne som er festet bak på båten og lo av dem. En mann fra havnekontoret skal og vise Stian til et sted hvor de kan kappe opp en teflonplate vi har, som etter hvert skal plasseres under ankervinsjen, for å tilte denne opp, slik at kjettingen ikke hopper av så lett. Så er vi klare til å reise videre! Vi håper å rekke alt før klokken 12, men vi har nå opplevd å bli forsinket før.. .

Planen videre er ganske åpen. Nå som vi ikke må rekke Roma, kan vi egentlig sette kursen rett ned til Gran Canaria. Vi hadde planer om reise nordover for å kunne holde oss mest mulig langs kysten og unngå de største etappene foreløpig. Men etter noen råd fra en annen seiler, om vær og vind (som visstnok er veeeldig sterk nord i middelhavet), er planen å holde oss langs kysten av Afrika isteden. Da blir det derimot ganske store etapper over middelhavet og ned til malta, videre langs kysten, og ut til Gibraltar før vi kan seile ned til kanarifugl. Derfor har vi og bestemt å ta det ganske rolig. Vi holder oss i Hellas i en uke til, cruiser litt rundt Zakynthos og Kefalonia, og ser an erfaringsnivået før vi legger ut til Malta.

Seileren vi pratet med var ganske interessant! Han var og en drømmer, og en som faktisk levde ut drømmene sine. Han fortalte om hvordan han hadde sett på tarsan og robinson cruiso på tv som liten og tidlig drømt om å reise rundt og klare seg på egenhånd, men litt vann og en kniv. Han hadde reist ut som backpaker fra tyskland, med alt for lite penger, og var tom allerede i Venezuela. Etter noen små jobber hadde han tjent opp noen kroner igjen, og reiste inn i jungelen og bosatte segg i en indianer landsby. Lærte av dem hvordan man kan overleve i jungelen, og skaffet seg jobb som tur guide på jungelturer. Gutta satt med store øyne og ører og fulgte med når han fortalte om turer der de hadde gått tomme for vann, alt det rare han hadde spist. De løp ned og hentet machetene sine og spurte om de var bra nok, og fikk andre tips til krokodille fanging osv. De møtte virkelig sitt forbilde. Hadde han hatt pupper, hadde de nok giftet seg med han også. Seileren kjente seg og godt igjen i hvordan folk forteller oss at vi ikke kommer til å klare å gjennomføre drømmen. Det hadde mange fortalt han og før han reiste.

Nå gleder vi oss til å ut og seile igjen

- Christine

Første seiltur!

Så mye har skjedd på så få dager, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg begynner på begynnelsen:

Dag 1: Avreise fra Marina Alimous.

Ut av havnen og ut på havet. Godt utpå vannet, og uten for annen skipstrafikk heiser vi seil. Vi begynner med storseilet. Låsen tauet som haler ut storseilet fungerer ikke, så vi må tre det inn i en annen lås. Inn med seilet, og frem med hjelpemidler. Alex roper etter seilnål og tråd, mens jeg og Kenneth knoter med en ledning og en skrue som beste erstatning. Kapteinen beordrer dermed at vi blåser i storseilet, og prøver genoa (seilet foran). Det blåser kraftig, og roret fungerer ikke slik det skal. Frustrasjonen stiger og Christine er kvalm.

Vi får raskt dreisen på genoaen og gjør grei fart. Kenneth knoter med plotteren, Christine stirrer på horisonten, mens Alex har endelig funnet synål og tråd og har fikset tauet til storseilet. Storseilet er og straks ute når tauet festet i en ny lås. Der jeg sitter å stirrer på horisonten ser jeg hvite bølgetopper og vindkast opp mot 25 knop som vinden er så ekkel å gi oss. Vi bestemmer oss for å ta inn litt seil, og på en eller annen måte blir genoaen stående ulåst. Etter få minutter flyr den, og full kaos i båten. Vi som ville redusere seil, endte opp med mye mer. Vi legger om kursen faller av vinden og får den sveivet inn igjen, en lærepenge rikere. Festet nederst i seilet var dårlig og røyk under blafringen, så en midlertidig løsning må til for å kunne bruke den igjen. Men det fikses under roligere vindforhold! Når ting roer seg litt bestemmer kapteinen for å kjøre for motor istedenfor altfor sterk kastevind. For motor går det unna, og vi har en liten del av storseilet ute for stabilitet. Men etter å ha rundet en odde, rorer vindforholdene seg og vi er klare til å forsøke seilingen igjen. Kvalmen min har vært borte lenge, men er tilbake for fult etter litt knotting med plotteren og en utfordrende tur på toalettet (alt for mye klær og mye bevegelse i båten). Så tilbake til horisontspeidning for meg og seiltrim til gutta.

Vi når inngangen til korinter kanalen før det er mørkt, og rekker å binde oss godt fast i en bøye før det er helt mørkt. Hvor godt bøyen er festet vet vi ikke, så kapteinen beordrer bøyevakt hele natten. Det var selvfølgelig ingen problemer.

Dag 2: Korinter kanalen

Vi sto opp (de som sov) og gjorde oss klare til å dra. Kjølsvinet kalte opp Korinteren på VHF’en (radio), og spurte om ”premition and guidens”. Der var det lite trafikk så vi kunne komme når vi ville. Hele natten har vi sett store tankere komme ut og inn av kanalen og er det trafikk blir en stakkars seilbåt nedprioritert. Vi fikk beskjed om å ligge longside på kaien for å gå inn å betale. Derfor øvde vi litt på bøya på ”liksom fortøyning” før vi kjørte inn og la til uten problemer.

Kanalen var fantastisk! Grønt vann og hvite høye vegger. Bare synd vi måtte holde full speed igjennom. Hvordan lager man noe slik? Når vi dro ut av kanalen og ut av moloen på andre siden, åpnet vannet seg og vi forventet mye vind. Noe vi absolutt ikke fikk. Vi slet oss av gårde med mye seil, lite vind og lite fart. Igjen så vi vår mulighet rundt en odde, at vi kunne finne litt vind. Inn med seil og på med motor til vi kom dit. Vinden fant oss, sterk var den ikke, men vi fikk pressa skuta opp i 5 knop. Etter en time var det omtrent vindstille igjen. Vi dro begge seilene fult ut, la bommen helt ut på siden og satte en preventer i form av et tau bundet forover slik at den ikke skulle jibbe (slå over). Vi fikk noen få knop og drev stille og rolig bortover det nesten speilblanke vannet. Hvor lenge vi lå sånn og drev vet jeg ikke, men vi hadde bestemt oss for å prøve å seile hele natten, så jeg og Kenneth gikk å la oss, og Kapteinen og kjølsvinet tok første vakt. Når jeg ble vekt igjen, lå faktisk kapteinen og sov, og det var nå våres tur til å ta noen timer, mens de andre sov.

Vind fikk vi ikke. Tilslutt begynte vi å drive i sirkler og feil vei, så kapteinen gav opp og startet motoren. Inn med seil. Fant vinden opp med seil. Mistet vinden, ned med seil. Skikkelig stabil vind fikk vi ikke før vi begynte å nærme oss utgangen og innsnevringen til korinter bukta, godt ute i neste dag. Vi hadde da sterk medvind, blåste opp genoaen og krysset frem og tilbake i god fart. Strømmen ble sterkere når vi nærmet oss en stor bro så kapteinen gjorde en god avgjørelse når han sier vi skal ta ned seilet i god tid før vi kommer under broen, i enda sterkere strøm med kryssende ferje trafikk. Ellers kunne vi fått store problemer og mye skriking og dra i tau!

Ser broen laaangt unna her

Rett etter broen la vi til en havn for å få noen til å se på roret og autopiloten som vi ikke har fått bruke. Etter en (nesten) problemfri fortøyning fikk vi raskt tak i en greker som ringte etter mekaniker for oss, han sier han kommer i morgen tidlig. Jaja tenker vi det er søndag og grekere begynner å jobbe rundt halv ti så vi regnet vel ikke med å se mekanikeren før en stund utpå dagen. Etter mye stress, mye seiling, og lite søvn sov vi godt og lenge etter å ha lagt oss halv ti. Klokken 8 neste morgen kom faktisk mekanikeren, fikset roret og autopiloten på fem minutter! Han sa og at vaierne må byttes etter hvert, men de holder en god stund til. Nå funker hvertfall alt som det skal og vi kan bruke autopiloten. Det gjør livet litt lettere!

Etter så mye seiling på så kort tid, begynner vi å forstå mer og mer hvordan ting fungerer. Vi blir mer og mer trygge på båten og syns vi får til mer og mer hver dag. Hva vi skal gjøre nå fremover derimot er litt uvisst. Kjølsvinet har bestilt sin flybillett hjel fra Roma onsdag kveld. Dit rekker vi ikke å seile på tre dager for alt i verden. Så nå vurderer han å ta ferje herfra (Patras, der gutta kom med ferje når de kjørte nedover), over til Brindisi i Italia, og finne noen tog muligheter derfra videre til Roma.

Turen hit, litt dårlig tegnet.... 

Sjekk forresten ut www.marinetraffic.com og søk opp Carmen, så kan dere se vår posisjon til enhver tid. Hvertfall så lenge alt av utstyr som må til er skrudd på fra vår side. Under de dagene vi har seilt nå, har Kenneth fått noen telefoner når vi har forsvunnet fra kartet da vi tydeligvis har noen ivrige følgere der hjemme:) Vi har og fått noen kommentarer på hvor nærme vi var moloen når vi skulle legge til, så Kenneth svarte med å spørre om de og så når vi gikk på do... 

- Christine  

Vil. Forlate.Hellas. NÅ!

Grekerne er flinke til å dra ut tiden. Det har ikke blitt noe seiling i løpet av dagene som har gått. Og vi vet ikke helt sikkert når det kan bli heller. Det å registrere båten i Norge har vi blitt fortalt skal være det minste problemet. Men det har seg slik at papirene må gjennom det norske konsulatet i Athen, der jobber det grekere og vips går ting med sneilefart. Stian er på saken og ringer frem og tilbake til Norge og konsulatet og prøver å få litt fortgang i dette. Papirene kommer til å gå i orden ganske snart, det er ingen problemer der. Problemet våres er at vi ville hatt dette i orden i går! Det eneste mennesket som kan ordne med papirene er for øyeblikket i Australia (noe som passer oss dårlig), men etter at Stian har satt himmel og jord i bevegelse skal kanskje dette gå i orden uten denne personen. Vi får se hva dagen bringer, og ikke ha for store forventninger. Det er bare det at korinter kanalen roper på oss!

Kenneth er litt stolt av sine fine nye sko, så måtte bare vise dem... 

Samtidig får vi litt bedre tid til å fikse litt på båten. Kenneth bruker det meste av dagen på å dingle i en sele oppe i masta for å feste radaren. Kjølsvinet går rundt å pusler med sitt, litt elektriker jobber og litt tau smelting. Stian sitter i telefonen, og jeg skal straks på markedet for å hamstre grønnsaker.

Og mens jeg sitter her å skriver kommer Stian bort og sier at papirene kan komme i orden i dag. Jeg skal se om ikke jeg rekker å oppdatere dere før vi reiser hehe. Eventuelt ikke reiser fordi ting går som planlagt, sånn som vi er mer vant med.   

Jeg har vært oppi der jeg og!

Litt små skeptisk til første gangen...

- Christine 

Seile sier du?

Da begynner vi å gjøre oss klare for avreise! Endelig ser det ut til at vi kan forlate Athen. Det er en fin by det altså, men vi begynner å bli fryktelig lei å være her nå. Også begynner det jo å bli kaldt her. Det kan vi ikke ha noe av. Vi må videre til varmere strøk: Kanarifugl, som kapteinen kaller det (Ja det er Canari øyene han mener). Det har seg nemmelig slik at på papiret eier Stian båten. I går fikk megleren alle papirene han trengte, og i dag var forrige eier av båten og leverte ”bill of sale”, det eneste som gjenstår er å sende disse papirene til Norge. Noe Stian og megler skal gjøre på mandag morgen, på det norske konsulatet i Athen. Ellers er det litt småting som står igjen på båten før vi kan reise herfra, vi venter fortsatt på cockpit puter som skulle vært levert i dag, og montasje av radaren. Det hele skal være gjort på mandag, slik at vi kan bruke kvelden til å planlegge litt seiling. Planen er å reise tirsdags morgen, komme oss til nærheten av korinter kanalen, som selvfølgelig er stengt hver tirsdag. Men da må vi bare finne et sted å ankre opp og vente til neste dag. Etter dette skal vi bevege oss mot Roma, hvor kjølsvinet skal mønstre av (ja vi kan vel kalle det mønstring når han blir satt i arbeid?). Og vi gleder oss! Til å seile, og til å komme oss ut av denne havnen. Nå har vi bodd i båten i sart tre uker, og før dette noen uker på hotell. Det er nesten så jeg har glemt at vi er her for å seile og for å reise rundt! 

Gleder meg til å legge ut mine egne bilder av dette! Håper på klart vær!

Ellers har vi hatt båtvask over alle båtvasker i dag. Båten er temmelig matt, og mye rart som setter seg i gelcoaten rundt om kring. I tillegg har alle våre gode hjelpere tråkket rundt med sko som sverter, så nå er jeg støl i fingrene etter all skrubbingen. Men i morgen kommer nå Leon og alle vennene hans og skal polere båten. Da blir den mye blankere, og dritten skal visstnok ikke sette seg så godt. Når gutta er ferdige med poleringen, håper vi og å få tatt en liten prøvetur med båten. Det gleder vi oss i hvert fall til!  

Greker'n har og fått lue/hatt av kjølsvin

Kjølsvinet fikk lov til å komme opp til oss vanlige mennesker i går kveld. Monster er og med. Noen som kjenner den igjen?

har hadla meg vinglass:)

- Christine 

Er det tirsdag eller onsdag i dag?

Svenskene har reist fra oss, og det merkes. Vi savner det gode humøret de hadde med seg og morsomme historier. Men bergenseren hjelper oss med å fylle tomrommet. Han har og godt humør, men det kommer ofte ut i noen små spydige kommentarer eller morsomheter. De som kjenner han vet hva jeg snakker om. Bergenseren (heretter kalt kjølsvin, mer forklaring kommer) er selvfølgelig satt i arbeid fra dag en, eller kanskje dag to da siden det ble litt sent første kvelden.  Kjølsvin har selv tilbudt seg å ta stillingen som første-fender, men vi satte han heller til å vaske ned de andre fenderne med aseton.

Besøkende blir satt i arbeid!

Vindgeneratoren er på plass. Den er hvit og blå, veldig pen og går veldig fort rundt når det blåser. Kapteinen ville kanskje gitt en litt annen forklaring, men nå er det ikke han som styrer med bloggen heller, er det vel? Ellers er det noe mer servicer som må tas med båten. Ankervinsjen trenger ytterligere service, og instrumentpanelet til motoren. Alt koster selvfølgelig penger, så jeg syns vi lever opp til en bra beskrivelse av det å ha seilbåt jeg hørte en gang: ”pakk sammen hele familien og bo under spisestuebordet en uke. En gang i timen drar du ned en tusenlapp i do…” Men pengebruken vil vel stabilisere seg litt mer når vi kommer oss ut og har tatt de fleste servicer får vi håpe.

På søndag tok jeg diverse trikker og tog for å komme meg inn til sentrum. De er fortsatt litt påvirket av streik, så det ble en noen togbytte for å komme meg dit jeg skulle. Inne i Athen på en plass som heter Monastriaki, er det fleamarket i lange gater hver dag. Men på søndager er det litt spesielt. Da er det ikke lenger bare turistsjappene som er åpne lenger, men tusenvis av boder med gammelt skrot, kopper og kar, lamper, ALT! Og mange stiller ut hva de har laget selv. Vestfossenmarken og korps-loppiser kan gå og legge seg. Det var overveldende mye ting å få kjøpt, og det var overveldende mye mennesker der. Jeg var ikke fremme før i ett tiden, så det kan nok lønne seg å reise dit litt tidligere. Her kan man nok gjøre noen skikkelige kupp, i hvert fall hvis du er ute etter noe spesielt.

Hvis jeg skal fortsette med handlevanene mine her nede, så er det et marked hver tirsdag også i hele Hellas. Spesielt for grønnsaker, frukt, egg og noe klær og duker og lignende. I går var jeg så heldig å få med meg kjølsvinet, slik at det ikke ble så tungt å bære, for det ligger et stykke unna havna. Her kjøper vi det vi trenger av grønt for en uke, det er mye billigere enn det er på supermarkedet, og holder mye lenger enn de varene du kjøper i butikken som er nedkjølt. Ellers er det veldig stemningsfullt å bane seg igjennom alle grekerne med trillevogner, mens selgerne står og roper ut tilbud og hvor friske grønnsaker de har (regner jeg med at de skriker da, for det de sier er jo helt gresk for meg haha).  

Blomstene jeg fikk av svenskene lever fortsatt! 

Kapteinen har montert utelys:)

Og kapteinen har fått seg kapteinlue av besøkende kjølsvin

Holdt på å glemme forklaringen med kallenavn. I går testet vi noen walkietalkier som lå i båten. Bergenseren er som sagt kjølsvin, jeg havfrue, Stian Kaptein, og Kenneth skulle etter havfrue og kjølsvin sin mening hett gallionsfigur, men har allerede kallenavnet Greker'n. Dette hadde vi en del morsomt med da kan du si.. 

- Christine