Etter en god natts søvn, (sovnet ganske så fort kan man si),
var det opp og pakke sammen sakene. Ganske rart å pakke for å forlate skuta. Vi
trodde jo ikke vi kom til å gjøre det på en god stund kan du si. Pakket sammen
litt klær, og taipet litt luker og ordnet båt til lagring. Tørket opp litt vann
som har samlet seg i kjølen, pakket ned sprayhood og bimini, som var ganske
fuktig etter gårsdagens etappe, så de ble bare liggende over bordet i salongen
for mest mulig luft. Seilene var jo og våte, og det var ikke spesielt
vindstille denne dagen, så vi betalte heller noen penger for at noen kom og tok
de ned, vasket og lagret dem for oss. Eventuelt gjorde noen reparasjoner om nødvendig.
Så var alt klart til løft, og dette er jo første gangen vi har sett båten
under. Heldigvis ingen store overraskelser der, noe vi nesten hadde regnet med
sånn flaks som vi har hatt på turen… Men litt ny maling trenger hun nok.
Heldigvis kan vi bo i båten på drydock i denne marinaen, så når vi reiser ned
neste gang, kan vi bo i båten mens vi pusser og ordner litt.
Det var utrolig rart å reise fra Carmen. Merkelig følelse
som er vanskelig å beskrive, samtidig som gårsdagens seiltur bekreftet at vi hadde
gjort det riktige valget. Og det fristet
nå en del å reise hjem til jul og mor og inne-kose-vær med teppe og peis. Men
båten er jo liksom huset vårt…
Neste etappe i reisen hjem var en og en halv times busstur
(en og en halv time!!! Vi bruke ti den andre veien) tilbake igjen til
Igoumenetsia. Det var strålende sol og vi kjørte langs vannet hele veien og så
ut over det flate vannet som ikke akkurat hadde vært like flatt dagen før. Etter bussen, var planen å ta ferje fra Igoumenetsia
til Bari, tog til Roma og videre derfra med fly. Så vi hadde noen timer med
reise igjen kan man si. Bussen stoppet rett på ferjekaia, så det var ganske
enklet å ture bort å bestille biletter. Neste båt til Bari gikk klokken tolv på
natta, og vi bestilte billettene klokken 12, så vi hadde igjen noen timer å slå
i hjel i denne ferje-byen. Kapteien
bestilte derfor det perfekte vente stedet: det skal ha gode stoler, WiFi og
helst pizza. Etter en time, måtte vi senke kravene, spise ett sted og henge i
gode stoler senere.
Timene med venting gikk latterlig fort. Vi har en teori på
at vi har vent oss til det at ting tar tid, så nå løper bare tiden fra oss.
Ellers har vi bare blitt mer tålmodige… Etter hvert tusler vi nå bort og henter
bagasjen vår, og under hele vårt opphold har vi blitt fulgt rundt av en hund
omtrent uansett hvor vi har gått. Bikkja blir og med bort til terminalbygget
for å ta farvel tenker vi, men han blir jo med helt inn og legger seg ved
kofferthaugen vår når vi skal sjekke inn. Flere bikkjer tusler rundt i
terminalbygget, de er tydeligvis vant med å få varme seg litt her og tigge litt
hos turister som oss selv.
Mer venting, og om litt snakkes det i høytaleren om noe som
høres ut om vår båt. Ut i kulda igjen. Og vi venter og venter. Også her går
bikkjene fra lastebil til lastebil og tigger nistepakke. Det eneste jeg har å
tilby er mandler, men de spiser visst det og! Etter å ha nesten gått på feil
båt, kommer endelig den vi skal ta (forsinket selvfølgelig, hadde ikke regnet
med noe annet). Vi blir guidet rett inn på sovesalen med flyseter, selv om vi
hadde planer om å lage bagasjefort under en trapp et sted. Men det var få
passasjerer på båten og vi fikk til å breie oss utover. Jeg la meg litt på
gulvet, mens gutta prøvde flysetene.
 |
| holdt på å fryse i hjel! |
Etter bare noen få timer søvn våkner jeg. Det er høy sjø.
Storm. Vinden uler. Folk spyr, og noen har veltet glasscolaen min over meg. Fint.
Supert. Tror du jeg ble syk? Ja det tror du, men det ble jeg faktisk ikke! Her
på denne båten hvor jeg ikke har noe som helst annet fornuftig å gjøre enn å
vente, da blir jeg ikke syk, neida. Dustemage. Båten som skulle ta 8 timer tok
nærmere 16. Havnen vi skulle av i var stengt på grunn av dårlig vær, men slapp
oss endelig inn tilslutt. På det tidspunktet båten la til, var samme tidspunkt som
toget våres til Roma gikk. Så da ble det en natt på hotell i Bari, istedenfor to
i Roma.
Men det ble HOTELL! Der hadde de rent og tørt sengetøy, og
dusj med ubegrenset varmtvann! Dette er den beste dusjen jeg noen gang tror jeg
har tatt. Jeg vil ikke skrive hvor mange dager det var siden sist vi hadde dusjet.
Også kunne vi ta på oss rene klær! Og være helt tørr! Mmmmhm. Får gåsehud av å
tenke tilbake på den hotellnatten. Etter tre lange dusjer måtte vi ha litt mat.
Så vi tuslet ut i gata og i første gatekryss gikk strømmen i hele byen, og alle
alarmer gikk på samtidig. På dette tidspunktet kunne liksom ikke hjemturen
overraske noe mer, så vi sto å ventet en god stund før strømmen kom på igjen. Vi
gikk videre et kvartal og strømmen gikk. Den kom på igjen, og vi kom oss i på
en restaurant, før strømmen gikk igjen. Ut
igjen, og tilbake på hotellet, kanskje vi kunne bestille noe til rommet og
sitte å spise der i mørket…
- Christine
