Øyhopping?

Etter litt sightseeing, og Martin og Anettes første natt i båt, tok vi dem med ut på vannet. Vi har et mål om å komme oss ut til Korsika helt uten stress, men vi skal dit. Så vi begynte pent med en liten tur langs kysten og ankret opp ved Sant Marinella, badet litt, spiste litt og spillt kort. 

I dag flytter vi oss videre i retning nord av Korsika, men holder oss litt langs kysten av fastlandet. Der finner vi nemlig den korteste veien over, og samtidig ser det ut som om vi kommer til å få med oss noen fine øyer på veien. Vi tror vi kommer til å reise enten til en øy som heter Giannutri eller Giglio i dag. Giannutri er den nærmeste øya, men full av naturreservat og internettet forteller oss at det er veldig fint der. Det samme med Giglio, men den er litt lenger unna. Der ligger og et cruiseskip, Costa Concordia, på "skeiva", etter at kapteinen styrte for nærme land i januar i fjor, gikk på grunn og ble liggende. 

Akkurat nå, ligger våre gjester å sover, småsløve på reisesyketabletter kanskje, Stian har en treningsøkt på dekk, og jeg sitter å syr myggnetting:) ingen seil foreløpig i dag, det er lite vind og den kommer rett mot oss, så vi håper den snur litt etterhvert slik som værmeldingen lover

- Christine 

Roma

Da var vi plutselig i Roma:) Etter flere fine ankringsplasser og mye fin seiling, skal det bli bra med en skikkelig båtvask og litt besøk. Martin og Anette kommer for å bo i båten fra torsdag, og kanskje vi joiner dem i litt sightseeing på onsdag. 

Her lå vi i natt, litt vanskelig å se på iPad bilder, men det var en fin Strand med noen rare trær og en borg ute på en Odde. Veldig fint og rolig. På ettermiddagen fikk vi og besøk av et småfly som tok en veldig lav og skremmende nær sirkel rundt båten, så vi kunne sitte å vinke til piloten og se han vinke tilbake. Men det morsomste vi så i går, var en flyvende jolle: 

I natt prøvde vi og å bruke to ankre for å holde båten med nesa i bølgene og ungå litt vugging. Men ankret bak ble sluppet litt for sent, så noe vugging ble det allikevel. Da var det delig å ikke stresse og sove lenge. Men med litt trening, blir vi nok mestere, akkurat som med alt annet:) 

Når vi tilslutt startet motoren for å komme oss videre, og også skrudde på alle instrumenter, inkludert AIS som forteller andre båter at her er vi, dukket kystvaken opp. Vi tenkte ikke mer over det og kjørte videre. Men et lite stykke unna ankringsplassen, syntes vi da dem kom veldig nærme, og med stor fart. Nok en Italiener som ikke kan vike? Nei da de skulle ha kontakt med oss. Vi måtte legge oss 5 mil unna kysten sa de. Ikke helt sikker på hvorfor, men det at det hørtes ut som om det var krig på land kan jo være noe? 

Det blir bra med litt besøk nå, så kan jeg ta bilder av litt annet enn himmel og hav og oss:

Nærmer oss Napoli

Vi har nå kjøpt et simkortet til PAD'en, med massevis av datatrafikk, så akkurat nå mens jeg skriver, motorseiler vi mot øya Capri. Den ligger rett utenfor bukta på fastlandet med Napoli og Pompeii. Vet ikke helt hvor vi ender opp enda, men har lyst å finne en ankerplass et sted på Capri, og dure inn mot Pompeii i morgen tidlig, og ta ettermiddagen til rusling rundt i ruinene. 

Ellers har vi reist i fra to helt fantastiske plasser, og et drittsted. Den første er byen jeg skrev forrige innlegg i, Camerota. Der var det en liten koselig havn, omringet av middelhavshus i pastellfarger, restauranter og små trange gater mellom steinbygniner, kirker og små butikker. Her måtte vi og en skravlesyk Australier som lurte på om vi skulle bytte litt informasjon om havner og ankerplasser, siden han skulle den veien vi kom fra og motsatt. Det ente med at han pratet på både inn- og utpust, helt til han takket for seg og gikk. Trivelig kar da:) 

Neste havn og by vi reiste til var ikke så langt unna, når vi kom oss ut på vannet blåste det veldig mye mer enn værmeldingen mente, og litt for mye for oss. Marinaen het Casalvelino, og var ganske så grunn, så vi lot være å gå helt inn mens det blåste altfor mye, men lå heller på en Kai rett ved utsiden. Her var det ikke spesielt fint, og det fortsatte å blåse. Men utover kvelden døde vinden ut, men bølger kom inn i havnen og holdt oss våkne med gnissing i tau det meste av natten. Klokken 5 holdt ikke Stian ut mer og sa, nå reiser vi! 

Det var nok et bra valg. Så tidlig på morgenen var det helt vindstille og bare en times tid etter lå vi trygt og godt i ny havn, før det begynte å blåse opp igjen. Stedet her het Acciaroli, som vi hadde blitt anbefalt av Den pratsomme Australieren. Vi skjønte nå ikke helt hvorfor, for dette stedet så rotete ut, med mye anleggsmaskiner rundt havna. Men når vi begynte å gå litt rundt i byen, dukket den ene koselige gata opp etter den andre. Her hadde de restaurert mange gamle bygninger, og plantet blomster omtrent overalt. Og hele tiden mens vi tuslet rundt i gatene kunne vi se havet og stranden. Bilder må jeg laste opp senere. Men her kan dere jo se nok noen bilder av oss som later oss med motorseiling:) 

En grunnstøting, en mindre i mannskap og en ny tidssone

Her er vi nå! Den blå seilbåten er liksom oss. Bildet er hentet fra "her er vi nå" siden, som jeg skal prøve å holde litt oppdatert. 

Når vi skulle reise fra forrige havn jeg skrev om, grunnstøtte vi! Og det hele var egentlig ikke så dramatisk. Jeg kjørte ut av havnen og rett i en sanddyne. Selvfølgelig var det jeg som styrte når vi for første gang skulle gå på grunn. Jeg mener jo at disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre… Vi prøvde å gi litt gas i revers, Stian hang litt i bommen utenfor båten for å få den litt mer på skrå, men vi flyttet oss ikke. På dette tidspunktet står en fisker på moloen ved siden av og prøver å gestikulere at vi må kjøre lenger mot venstre når vi skal ut. Dette hadde vi nå allerede fått med oss på en måte. Jan Håvard har akkurat våknet, kommer opp, setter båten i full revers og vi sklir av. Det hele med rolige bevegelser som om han ikke har gjort noe annet. Så durte vi videre smertefritt i stekende sol til Crotone. Der fikk vi endelig i oss litt pizza! Og mens vi venter på maten, oppdager jeg at vi har jo krysset en tidssone. Dette pratet vi om før vi dro fra Hellas, men glemte det liksom litt underveis. Så denne dagen vant vi en timeJ

Tøff i pysjamas?

Neste dags etappe ble også fryktelig lang. Kartplotteren lurer oss litt her i Italia og sier at det finnes flere havner enn det egentlig gjør, så igjen legger vi til i mørket i en havn som het Rocelle Ionica. I ettertid er det deilig å ha flyttet seg såpas langt, men der og da, når vi er klare for å gå i havn og finner ut at den ikke finnes, syns jeg det er litt tungt å vite at det enda er noen timer igjen. Men da smaker ankerdrammen enda bedreJ Etter litt pusling på nettet og noen kaffekopper, durer vi av gårde igjen. Denne gangen litt mer sikre på at det er en virkelig havn vi legger kursen mot. Men nei. Nok en lang etappe. Og vips var vi rett ved Messina stredet!

Nærmer oss messina, og her tror vi at vi ser Etna i bakgrunnen...

Dette var derimot en skikkelig dritthavn. Det var mye vind når vi skulle legge til og Stian sleit en del med å manøvrere båten i et litt for trangt havnebasseng. I mørket. Og når vi bare akkurat har satt oss ned og pustet litt ut, ser vi ei rotte på kaia. Så sant jeg ikke våkner med den skal jeg sove godt i natt tenker jeg. Sliten etter flere dager med seiling/motor seiling. Vi hadde og avtalt at neste dag skulle vi bare sove til vi våknet. Men nei, ti på sju sto en taxi mann og skreik til oss. Han sa noen gloser han hadde lært på norsk, og la igjen kortet sitt. Ikke fornøyd! Men når vi først sto opp litt senere, hadde han jo lagt igjen noen ferske croissant’er, og da ble jeg litt glad i han allikevel. Spesielt siden vi ikke hadde noe annet frokostmateriale i båten. Etter litt shopping og tråling rundt i byen, var det ut og gjennom Messinastredet.

Dette trodde jeg og skulle bli en utfordring. Det er trangt der, det blåste veldig mye og det er mye trafikk med kryssende ferger og annen større skipstrafikk. Men det kunne ikke vært mindre dramatisk. Vi durte fint igjennom for motor, og møtte et vindstille og flatt vann på andre siden. Havnen vi hadde tenkt å legge til denne gangen, var heller ikke noe for oss, opptur er at det faktisk var en havn. Og det så veldig koselig ut. Isteden reiste vi videre til et sted hvor de lastet opp konteinerskip, med tre kilometer å gå inn til byen. Men det gikk tog inn til Roma derfra, som Jan Håvard var avhengig av for å rekke flyet hjem.

Her ble vi tilbudt en bitteliten bøye, alt for nær land, men se så fint!

Neste morgen våknet vi opp helt alene. JH har forlatt oss. Det har vært veldig fint å ha han med. Han er en dyktig seiler, og trivelig karJ Vi har lært mye av han, flyttet oss langt, og ser frem til å møte han igjen.

Jeg og Stian reiste så videre for å igjen ikke komme dit vi vil. Denne gangen fant vi havna, det var en havn, men ble bedt om å snu ved inngangen fordi den var stengt. Jaja, ny lang etappe. Men denne dagen hadde vi virkelig været på vår side. Vi fikk seilt litt med det nye seilet vårt (gennaker) og gjorde god fart med storseil og forseil. Det ble en fin dag, selv om den og ble lang. Kanskje en av de lengste etappene vi har hatt denne runden. Når vi kom frem til havna, lå det allerede to båter på anker utenfor, så vi slang oss på. Endelig en gratis natt igjen. Det er fryktelig lite egnede ankerplasser langs kysten av Italia så langt, og de neste to dagene finner vi ut av hvorfor. Her bestemte vi oss for å bli hele neste dag, og bare slappe litt av. Og godt var det for vi var jo helt ubrukelige og orket omtrent ingenting. Det var så vidt vi orket å velte oss uti det grønne vannet på 25 grader…

Gennaker seiling:) 

Dagens etappe var ikke fult så lang. I tillegg blåste det litt opp og skylte noen store dønninger inn på ankerplassen vår, så det var greit å komme seg vekk. Det har ikke blitt mye søvn i natt, så helt greit med en litt kortere etappe.

Akkurat nå ligger vi i havn i en veldig koselig by. Litt mer avlappet enn tidligere, mindre trafikk og mindre rotter. Ellers må jeg jo bare skrive at det er fryktelig varmt! Selv om natten har temperaturen begynt å stige, så dynene er pakket bort. Og vi koser oss med fersk pasta og pizza. Italia er veldig bra bortsett fra noen lurehavner og få ankerplasser. I morgen vil vi nok prøve å flytte på oss litt igjen. Martin og Anette kommer jo på besøk, og de lander i Roma 18 juni. Noe vi gleder oss mye til! Stian har lyst å ringe Martin nesten hver dag, bare for å høre hvor mye han gleder segJ  

Italia

 Endelig, nytt land, nye eventyr. I dag sto vi opp halv 5, spiste frokost og durte av gårde i retning Italia, og klokken 12 hang vi ut fendere for å fortøye til første havn i Italia. Det var en fantastisk tur over, og jeg er veldig glad vi ventet en dag med denne overfarten. Vi har hatt fin vind, og veldig lite sjø. Noe har det allikevel vært, men jeg tror ikke vi kunne ventet på noe mindre, så jeg måtte nå stirre utover horisonten. Men ikke blitt skikkelig syk, og det må jo være fremskritt!

 Det var en ganske så koselig ankringsplass vi fant på øya Othoni, den siste av de greske øyene før du kommer til Italia. Herfra reiste vi klokken 6 på morgenen på søndag og tenkte å komme oss til Italia. Men det var temmelig høy sjø, og i tillegg helt svarte skyer i horisonten som blinket. Det fristet plutselig ikke like mye, så vi dro heller rundt på andre siden av øya siden vinden hadde snudd siden dagen før og det ikke var mye bra ly lenger i bukta vi lå i. 

Så vi ente opp her i stede. En veldig koselig, og veldig liten by, med en liten havn. Utover dagen kom det og flere båter og la til her, som og planla å reise over til Italia dagen etter. Vi fikk og kjøpt inn litt mer mat og snacks her, som Jan Håvard syntes vi hadde litt for lite av. jeg og Stian glemmer fort bort å spise mat, og blir fort tappet for krefter og trege, eller kanskje tregere, i hodet utover dagen. Men Jan Håvard har jo seilt litt før, og vet litt bedre hvor viktig det er å få i seg nok mat. Dette kan og være grunnen til at vi har hatt en så fin tur i dag, og at jeg ikke har blitt så syk. Frokost er kanskje tingen? 

Snart fremme!

Nyter velfortjent "ankerdram". Og plutselig ble det også sommer på oss! 

Gutta tok seg noen ankerdrammer til, mens jeg ruslet opp noen trappetrinn, og opp til et gammelt fyrtårn og en borg som var synlig på mils avstand. Der fikk jeg og tatt litt fine bilder av havnen og båten:) 

Har prøvd å ringe rundt båten:

Nå må vi jo finne et pizzeria eller ett eller annet sted hvor vi kan få i oss noe Italiensk mat!

- Christine 

Ikke Italia helt enda

I går reiste vi ut til den aller aller siste øya i Hellas før Italia. Vi ankret opp i en bukt, og prøvde på nytt i dag. Men det var litt for mye sjø og noen mørke blinkende skyer, så vi kjørte over på andre siden av øya og fant en havn med litt bedre ly. Der ligger vi nå og tenker å prøve igjen i morgen, da er det nemlig meldt bedre vær:)