Det var en trist dag for Kenneth i går. Han har nå levert
skiltene til dama si (bilen) og omtrent sagt farvel. Men dama har levert over
all forventning og han er veldig stolt av henne. Hvem ville trodd at turen
deres sammen nedover hit skulle gå så smertefritt? (jeg tvilte litt jeg altså)
Gamle Comboen kom seg helt ned til Hellas, i 30 steikende varmegrader, opp og
over alpene, ut i store ferjer, forbi korinterkanalen, i tillegg til alle turene
de har hatt sammen i Norge. Den dama har vel opplevd mye på sine mange år, så
hun lider vel ingen nød. Skiltene er nå på vei hjem til Norge, slik at de kan
leveres til politiet, og Kenneth slipper å betale mer forsikring på den. Etter
dette sier Elias (broren til Leon) at han vil bruke den som jobb bil. Leon
himler med øynene og sier at politiet vil bare ta den fra han, så stakkars
comboen blir nok kanskje stående blant noen andre forlatte biler her nede. (se
bildet)
 |
| Ensom og forlatt |
Targabøylen er nå ferdig. Men jeg glemte å ta bilde av den
før jeg gikk og satte meg på kafeen litt bortenfor, her jeg sitter å snylter
både Internett og strøm. Det skjedde noe merkelig med landstrømmen i går som
Stian ikke har kikket på enda, så jeg fikk ikke ladet noe PC på båten. Vi har
heller ingen konverter enda, slik at vi kan bruke stikkontakter på batteriene i
båten. Dette må vi jo ha en gang, varmtvannstanken går heller ikke på 12 volt,
og siden vi skal prøve å unngå å ligge i havn, er det uaktuelt å leve noen år
uten varmtvann! Konverter må vi ha.
Mister Yiannis (megleren) hadde i utgangspunktet ordnet slik
at vi skulle ha en annen type targabøyle. Det var den som kostet over 1000 euro
mer enn den vi har nå. Men den var bygd opp på en litt annen måte. Den skulle
være sveiset og satt fast i båten. På en måte ville denne være mer holdbar enn
den vi har nå, men da var og planen å sette radaren på toppen av
solcellepanelene. Dette var før vi pakket opp radaren. Radaren er nemmelig
gigantisk! Og tung. Ikke bare ville den skygget for all sol på panelene, men
den ville og kanskje vært for tung, samme hvor stabil targabøylen er. Den vi har
nå er bare koblet sammen på biminien, og er sterk nok til å holde panele oppe i
all slags vær lover montør. Den vil i hvert fall holde i 12 år sier han. Så vi
er fornøyde. Radaren og vindgeneratoren vil senere få plass på hver sin side av
båten i noen stabile konstruksjoner Stian eller italieneren (som visstnok ikke
er fra Italia) skal tenke ut, og når alt er ferdig vil båten minne mer om et
romskip enn en seilbåt. Men da er vi i hvert fall selvforsynt med strøm og ser
annen skipstrafikk!
Instrumentpanelet er og ferdig nå. Stian og Kenneth har
klart å koble opp og plassere den nye plotteren etter tre forsøk, men nå er den
endelig på plass. Den er ganske smart denne plotteren, som kan kobles på pc,
Iphone og andre apparater og styres derfra, den kan brukes til å vise film på nattevakter,
se fisken i vannet og mye mer. Jeg skal se om jeg får satt meg litt mer inn i
funksjonene der jeg og etter hvert. Og en eller annen dag, skal jeg få til å
koble den opp mot bloggen, slik at alle lesere kan se nøyaktig hvor vi er.
Eller hvertfall båten…
Det er mye å sette seg inn i. Hvis Stian ikke sitter å tar
fra hverandre noe for å se hvordan det fungerer, sitter han å leser i
bruksanvisninger. Han er litt mer strukturert enn oss andre. Kenneth hjelper
litt til han også altså, men jeg har nok tatt litt for mye avstand frem til nå.
Så jeg får vel bare begynne å lese bruksanvisninger jeg og!
I dag er det 1 november alt. Det er ganske rart å tenke på.
Vi går jo fortsatt ganske lettkledde her nede. Akkurat i dag er det litt guffent
regnvær, men det tåler vi, etter flere dager med strålende sol. Og det er ikke
så lenge før vi kan sette kursen mot Gran Canaria heller.
 |
| Kenneth er ute å rusler... |
Bergernseren en gammel nabo, ja det er ikke han som er så
fryktelig gammel altså, men dere skjønner hva jeg mener, har nå bestilt fly billett
den 10 november og blir med det vår første besøkende. Jeg har sendt han noen
instruksjoner på hvordan han skal komme seg inn til sentrum, hvor jeg kan møte
han og guide han ned til marinaen. Så får vi se om han klarer å komme seg dit
med alle sine eiendeler i behold i motsetning til meg. Han sa og han skulle ta
med sjokolade til ossJ
- Christine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar