Reisen hjem del 1

Reisen hjem begynte med at vi hadde en hel dag medavslapping i Igoumenetsia, plassen jeg skrev om at vi kom til å reise hjem fra.Vi sjekket nemmelig værmeldingen og fant ut at været skulle bli veldig bradagen etter, og at vinden skulle holde seg stabil og vekk fra land, så slik vilå fortøyd, skulle være trygt. Så vi surret litt rundt i byen, og sløvet litt ibåten. Kenneth gikk å la seg tidlig, mens jeg og Stian satt å så på tv’nfaktisk! Det begynte å bli sent, og vi hadde planer om å gå å legge oss, da vihørte noen merkelige bankelyder. Regnet med at det var noe søppel som slo ibåten, så vi gikk ut for å se. Det vi faktisk så, var jo at vinden hadde snuddog sjøen kom rett inn mot oss sammen med sterk vind, der vi lå litt dårligfortøyd, til en ”havn” ikke helt beregnet for seilbåter i vår størrelse, menheller bitte små fiskebåter. Vi hadde allerede fått noen nye riper i båtenetter natten som var, men siden det ikke var meldt dårlig vær (og vind fra enhelt annen vinkel), tok vi sjansen på å ligge der en natt til. Nå ble jeg allikevelsendt ut for å sjekke værmeldingen på nytt , mens Stian undersøkte om vi haddenoen andre fortøyningsmuligheter.

Værmeldingen viste da 8 beaufort rett inn i havna til littutpå natta. Så da var det bare å kle på seg igjen, og vi tok noen runder rundtområdet, men det var jo ingen andre muligheter. Dette stedet egner seg ikke forseilbåter! Så hvis du er og seiler i området, ikke reis til Igoumenetsia! Alternativetvar da å reise ut i 8 beaufort midt på natta til neste havn som er et stykkeunna, eller ankre opp og sitte med anker vakter. Valget der var ganske enkeltfor meg… Dette var jo faktisk vår første natt kun for anker, og det gikk så åsi smertefritt hvis du ser bort i fra at det var bikkjekaldt! Når det ble lystigjen, kom Kenneth å vekte oss (som hadde hatt siste ankervakt), og vi pakketsakene og reiste av gårde mot Preveza, der vi kunne løfte opp båten. Værmeldingenhadde jo jeg sjekket sent kvelden før, så vi regnet med at det kom til å gåbra. Vår siste seiltur.

Vindindikatoren har vi forresten gitt nytt navn –VEIVISEREN. Den endrer jo retning etter hvert som vi endrer kurs, så viskjønner ikke annet enn at det er meningen at den skal vise veien for oss. Såetter en lang og kald natt, og det eneste vi vil på dette tidspunktet er åkomme frem til Preveza så fort som mulig, kjører vi for motor, og larveiviseren vise veien (og plotteren selvsagt). Litt ut i det fjerne ser vi noenmørke skyer, men værmeldingen sa ikke noe om dette så vi regnet med at det barevar en skur. Samtidig så vi for oss selv nydusjet, varme og i tørre klær omikke alt for lenge. Sakte men sikkert nærmet skyene seg, og kort tid etterhadde vi kraftig vind, himmelen åpner seg og spyr ut en blanding av regn oghagel. Vi har null sikt. Det tar heldigvis ikke lang tid før vi ser blå himmelpå andre siden, og puster lettet ut. Jeg har vært nede og hentet kameraet,måtte ta bilde av gutta i skibriller i drittvær på den siste seilturen, blittkvalm, så jeg tusler ned til teppet mitt og fosterstilling. Her lå jeg i enevighet og kvinnet meg opp til å krabbe inn på soverommet og under varme dyna. Visover helt forrest i båten der det er mest bevegelse, men det går fint så lengejeg ligger stille og lukker øynene. Problemet er å komme seg dit. Dønningenehadde tatt seg opp litt, og magen slår seg virkelig vrang når jeg er i bevegelse,i tillegg til bevegelsen i båten. Ikke det at det er noe i magen, men denvelger like vel å gjøre et tappert forsøk på å presse noen dråper magesyre utpå veien til soverommet. Heldigvis er badet mitt i samme retning.    Etter en ny evighet har jeg endelig kommet megunder dyna mi og Stian sin, fult påkledd, og prøver å sove litt så vi kan komme”fortere” frem.

Der jeg ligger å kjenner på bølgene, må jeg etter hvert stableom armer og bein så jeg ligger som en stjerne i senga, og ikke blir slåttveggimellom. Det begynte med andre ord å bli mer bevegelse i båten, og jegkunne til og med høre vinden i masta.

Ny evighet.

Kapteinen kommer inn med vesten min, og vil ikke at jeg skalligge så knotete til langt foran i båten uten vest. Jeg kikker dumt på han etlite øyeblikk, men skjønner fort at han er dønn seriøs og gir meg. Drar på megden våte seilervesten og pakker meg inn igjen. Det tok overraskende kort tid åvarme opp vannet.

Ny evighet..

Samme vinkel som bildet over, bare minutter senere.. 

Bølgene blir ikke akkurat mindre og jeg må jobbe mer og merfor å holde meg stille. Andre styrmann blir sendt ned som mellommann imaktkampen mellom kaptein og kapteinfrue. ”Kapteinen sier du skal komme opp.” ”Uaktuelt!”,svarer jeg og drar dyna over hodet igjen.

Kort tid etter kommer han listende tilbake, ”han mener det”.Greit greit, jeg kler på meg, og setter meg i salongen nærmest trappa. Detholdt, jeg slapp å gå helt opp. Så der sitter jeg da, og nærmest venter på turtil å hoppe ut i flåta, men tenker ren,tørr, hotellrom, varm, tørr, hotellrom, ren, tør, varm, hotell.

Ny evighet.

Gutta skriker mye rart til hverandre, og etter hvert roerbølgene seg, og jeg våger meg helt opp. Mens jeg satt nede i salongen ogfornektet hvor jeg var, hadde gutta sloss med ti meter bølger, og nærmere 100km/t vind. Dette er litt mye for vår erfaring, og med tungt ror. Det gjaldt ålegge seg riktig i bølgene, det var tungt, lite sikt, og i tillegg må du joholde balansen. Det var en slitsom og skremmende siste seiltur vi fikk! Menrundt klokken 6 på kvelden var vi trygt fortøyd i Preveza med strøm og vann,litt mat, og en anker dramm og tidlig i seng.

- Christine

(følg med for del 2 og 3) 

Vi tar en pause...

Det meste jobber i mot oss. Både vind, vær og båt, for ikke å snakke om Hellas generelt. Så vi har bestemt oss for å ta en pause og reise hjem til jul og litt til. Så prøver vi heller på nytt igjen når våren kommer, og kanskje vindene i hvert fall kan være litt mer på vår side.

Så planen nå er å seile/kjøre motor (vinden har selvfølgelig snudd så vi får motvind uansett hvor vi reiser), ned til Preveza hvor vi har bestilt "kran-tid" for å løfte opp båten på mandag ettermiddag.  Så kanskje ta ferge og tog til Roma for så å fly derfra. Kanskje få med oss litt juleshopping før vi reiser hjem, vi får se..

her kunne vi godt ha ruslet rundt og kikket noen dager foreksempel...

Sånn som det er nå, har vi ikke den frihetsfølelsen vi trodde vi skulle få ved å kjøpe seilbåt. Alt er bare stress, vi freser forbi alle de fine stedene vi hadde lyst til å besøke, mens vi fryser og Christine kaster opp. Vi tror vi kan få litt mer ut av turen om vi kommer tilbake igjen til våren, og kanskje Christine syns det er litt koseligere å kaste opp når det er fint vær:)

- Christine 

Vi flytter på oss!

Jeg har faktisk ikke tatt et eneste bilde til siste innlegg, eller faktisk to på telefonen, men glemte å ta med kabel til den når jeg gikk hit til nærmeste Internett cafe. Men vi har faktisk flyttet litt på oss! Når jeg kom tilbake til båten etter å ha skrevet forrige innlegg, var jo gutta klare til å reise! Langt dro vi ikke, men et lite stykke flyttet vi nå på oss. Vi kjørte for motor en liten time eller noe, til vi kom til inngangen til kanalen mellom Lefkas og fastlandet. Dette var ikke noe spesielt koselig havn, og vi tror egentlig vi tok opp plassen til en fiskerbåt, som nærmest parkerte oppå oss senere på kvelden.

Dagen etterpå kjørte vi videre inn i kanalen (som jeg var veldig lykkelig for at vi gjorde i dagslys), og tenkte å stoppe innom havnen halvveis, for å sjekke litt værmeldinger. Havne-mannen som jobbet der kom å møtte oss med en gang, og skulle ha 35 euro uansett om vi bare skulle være der i en halvtime, eller til klokken tre neste dag. Så da ble vi jo der til neste dag, brukte masse av vannet hans, koblet på landstrømmen og skrudde på alle lysene i båten! (Det var uansett ikke vær til å reise videre, men vi skulle nå utnytte havnens fasiliteter når vi måtte betale såpass...) Men det var en veldig fin havn altså, og veldig koselig område rundt. Dette var vist Lefkas sentrum tror jeg. Det er litt synd at vi bare freser forbi alle disse koselige stedene syns jeg, men varmen på Gran Canaria frister mer en sigth seeing akkurat nå.

Så dagen i dag har vi reist fra Lefkas til Geos, hele 35 nautiske mil tilbakelagt i veldig vekslende vind, som endret retning ganske ofte, med dønninger på opptil 4 meter, og med vindindikator (den elektroniske) som ikke vil fungere. Så vi er temmelig fornøyd med dagens etappe. Gutta har seilt, mens Christine har kastet opp, men ikke så mye da:) Vi har nå fortøyd Carmen inne i en ny kanal (Hellas og deres kanaler), og her ser det veldig koselig ut egentlig! Her er det sikkert fint når det er fint vær... Og i morgen håper vi å kunne komme oss til Korfu. Så nå sitter vi å undersøker neste havner og værmeldinger.

- Christine

Blåsevær

Kalt er det og! Vinden har igjen snudd, kommer mer fra Nord, og tar med seg kulda. Vi har pakket litt feil med tanke på klær kan du si, og må nok kjøpe oss noe varmere, for det blir ikke akkurat varmere i været her. I dag er det strålende sol, men grusom kald vind, og sterk vind. Altfor sterk for uerfarne seilere vind. Men i morgen og i hvert fall på fredag ser det bedre ut, og kanskje vi skal kunne få seile litt igjen.

Kenneth har kjøpt julepynt til Carmen:) 

De to siste nettene har vært litt spennende. Det blåser MASSE. Vi ligger nå fortøyd med akterenden til en steinbrygge, og med ankeret ute som holder båten unna brygga. Det er første gangen vi faktisk bruker ankeret, men det virker nå som om det holder. Vinden kommer heldigvis fra land, og dermed er vi sånn passe trygge på at fortøyningene holder. Men kapteinen er allikevel oppe et par ganger i løpet av natten bare for å ta en titt.og to kniver er plassert på kartbordet sånn i tilfelle vi må kutte fortøyningene sier han...

Det verste som kan skje nå er at den store gamle båten til naboen (fra 1940 som ser helt forferdelig ut og han bor i) løsner og deiser i siden på Carmen. Eller at vinden snur, vannet stiger og brygga går under vann, og vips er Carmen på land. Dette er bildene naboen har satt i hodene på oss, men han er absolutt ikke bekymret. Han har alt han trenger der han sitter inne i butikken hos en venn. Her har han rigget seg opp med en krakk, et kjøleskap og litt andre drikkevarer som rosene i kinnene hans forteller at han smaker på ganske så ofte. Naboen forteller og han er fra skottland, men har vært her nå i 20 år, og han legger nok på litt ekstra dramatikk når han prater med oss.


Ellers så suser vi rundt her i en spølkelsesby som egentlig ser veldig koselig ut om sommeren. Kapteinen har funnet den beste butikken han noengang har vært i (virker det som) hvor han tilbringer mye tid, en blanding av brukte og nye båt ting. Et stor virrvarr av alt mulig. Ellers har han begynt å lese i en bok som faktisk ikke handler om båt, motor, seil, eller sjø! Det er jo litt koselig, men han er vel ikke helt overbevist enda.

- Christine

Lefkas!

Det ser ikke ut som om vi skal flytte sånn veldig mye de nærmeste dagene. Vi har bare flyttet oss noen meter i dag for å legge oss på steinbrygge i steden for på en flytebrygge som vi lå på i natt som egentlig ikke var beregnet for så store båter. Og her ryktes det om uvær! Strøm hadde vi heller ikke på bryggen vi lå på, og det trenger vi om vi skal være her noen dager (har ikke fått noe strøm enda, men skulle kanskje få det i morgen). Men vi venter nå på litt bedre vær, som ikke ser ut til å nærme seg på en stund, så her sitter vi nå. Ny øy å undersøke i ruskevær. Litt koselig det også, men det er virkelig feil tidspunkt å reise rundt slik som vi vil altså!