Så mye har skjedd på så få dager,
så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg begynner på
begynnelsen:
Dag 1: Avreise fra Marina
Alimous.
Ut av havnen og ut på havet. Godt
utpå vannet, og uten for annen skipstrafikk heiser vi seil. Vi begynner med
storseilet. Låsen tauet som haler ut storseilet fungerer ikke, så vi må tre det
inn i en annen lås. Inn med seilet, og frem med hjelpemidler. Alex roper etter
seilnål og tråd, mens jeg og Kenneth knoter med en ledning og en skrue som beste
erstatning. Kapteinen beordrer dermed at vi blåser i storseilet, og prøver
genoa (seilet foran). Det blåser kraftig, og roret fungerer ikke slik det skal.
Frustrasjonen stiger og Christine er kvalm.
Vi får raskt dreisen på genoaen
og gjør grei fart. Kenneth knoter med plotteren, Christine stirrer på
horisonten, mens Alex har endelig funnet synål og tråd og har fikset tauet til
storseilet. Storseilet er og straks ute når tauet festet i en ny lås. Der jeg
sitter å stirrer på horisonten ser jeg hvite bølgetopper og vindkast opp mot 25
knop som vinden er så ekkel å gi oss. Vi bestemmer oss for å ta inn litt seil,
og på en eller annen måte blir genoaen stående ulåst. Etter få minutter flyr
den, og full kaos i båten. Vi som ville redusere seil, endte opp med mye mer.
Vi legger om kursen faller av vinden og får den sveivet inn igjen, en lærepenge
rikere. Festet nederst i seilet var dårlig og røyk under blafringen, så en
midlertidig løsning må til for å kunne bruke den igjen. Men det fikses under
roligere vindforhold! Når ting roer seg litt bestemmer kapteinen for å kjøre
for motor istedenfor altfor sterk kastevind. For motor går det unna, og vi har
en liten del av storseilet ute for stabilitet. Men etter å ha rundet en odde,
rorer vindforholdene seg og vi er klare til å forsøke seilingen igjen. Kvalmen
min har vært borte lenge, men er tilbake for fult etter litt knotting med
plotteren og en utfordrende tur på toalettet (alt for mye klær og mye bevegelse
i båten). Så tilbake til horisontspeidning for meg og seiltrim til gutta.
Vi når inngangen til korinter
kanalen før det er mørkt, og rekker å binde oss godt fast i en bøye før det er
helt mørkt. Hvor godt bøyen er festet vet vi ikke, så kapteinen beordrer
bøyevakt hele natten. Det var selvfølgelig ingen problemer.
Dag 2: Korinter kanalen
Vi sto opp (de som sov) og gjorde
oss klare til å dra. Kjølsvinet kalte opp Korinteren på VHF’en (radio), og
spurte om ”premition and guidens”. Der var det lite trafikk så vi kunne komme
når vi ville. Hele natten har vi sett store tankere komme ut og inn av kanalen
og er det trafikk blir en stakkars seilbåt nedprioritert. Vi fikk beskjed om å
ligge longside på kaien for å gå inn å betale. Derfor øvde vi litt på bøya på
”liksom fortøyning” før vi kjørte inn og la til uten problemer.
Kanalen var fantastisk! Grønt
vann og hvite høye vegger. Bare synd vi måtte holde full speed igjennom.
Hvordan lager man noe slik? Når vi dro ut av kanalen og ut av moloen på andre
siden, åpnet vannet seg og vi forventet mye vind. Noe vi absolutt ikke fikk. Vi
slet oss av gårde med mye seil, lite vind og lite fart. Igjen så vi vår
mulighet rundt en odde, at vi kunne finne litt vind. Inn med seil og på med
motor til vi kom dit. Vinden fant oss, sterk var den ikke, men vi fikk pressa
skuta opp i 5 knop. Etter en time var det omtrent vindstille igjen. Vi dro
begge seilene fult ut, la bommen helt ut på siden og satte en preventer i form
av et tau bundet forover slik at den ikke skulle jibbe (slå over). Vi fikk noen
få knop og drev stille og rolig bortover det nesten speilblanke vannet. Hvor
lenge vi lå sånn og drev vet jeg ikke, men vi hadde bestemt oss for å prøve å
seile hele natten, så jeg og Kenneth gikk å la oss, og Kapteinen og kjølsvinet
tok første vakt. Når jeg ble vekt igjen, lå faktisk kapteinen og sov, og det
var nå våres tur til å ta noen timer, mens de andre sov.
Vind fikk vi ikke. Tilslutt
begynte vi å drive i sirkler og feil vei, så kapteinen gav opp og startet
motoren. Inn med seil. Fant vinden opp med seil. Mistet vinden, ned med seil.
Skikkelig stabil vind fikk vi ikke før vi begynte å nærme oss utgangen og
innsnevringen til korinter bukta, godt ute i neste dag. Vi hadde da sterk
medvind, blåste opp genoaen og krysset frem og tilbake i god fart. Strømmen ble
sterkere når vi nærmet oss en stor bro så kapteinen gjorde en god avgjørelse
når han sier vi skal ta ned seilet i god tid før vi kommer under broen, i enda
sterkere strøm med kryssende ferje trafikk. Ellers kunne vi fått store
problemer og mye skriking og dra i tau!
|
Ser broen laaangt unna her |
Rett etter broen la vi til en
havn for å få noen til å se på roret og autopiloten som vi ikke har fått bruke.
Etter en (nesten) problemfri fortøyning fikk vi raskt tak i en greker som
ringte etter mekaniker for oss, han sier han kommer i morgen tidlig. Jaja
tenker vi det er søndag og grekere begynner å jobbe rundt halv ti så vi regnet
vel ikke med å se mekanikeren før en stund utpå dagen. Etter mye stress, mye
seiling, og lite søvn sov vi godt og lenge etter å ha lagt oss halv ti. Klokken
8 neste morgen kom faktisk mekanikeren, fikset roret og autopiloten på fem
minutter! Han sa og at vaierne må byttes etter hvert, men de holder en god
stund til. Nå funker hvertfall alt som det skal og vi kan bruke autopiloten.
Det gjør livet litt lettere!
Etter så mye seiling på så kort
tid, begynner vi å forstå mer og mer hvordan ting fungerer. Vi blir mer og mer
trygge på båten og syns vi får til mer og mer hver dag. Hva vi skal gjøre nå
fremover derimot er litt uvisst. Kjølsvinet har bestilt sin flybillett hjel fra
Roma onsdag kveld. Dit rekker vi ikke å seile på tre dager for alt i verden. Så
nå vurderer han å ta ferje herfra (Patras, der gutta kom med ferje når de
kjørte nedover), over til Brindisi i Italia, og finne noen tog muligheter
derfra videre til Roma.
|
Turen hit, litt dårlig tegnet.... |
Sjekk forresten ut
www.marinetraffic.com og søk opp Carmen, så kan dere se vår posisjon til enhver tid. Hvertfall så lenge alt av utstyr som må til er skrudd på fra vår side. Under de dagene vi har seilt nå, har Kenneth fått noen telefoner når vi har forsvunnet fra kartet da vi tydeligvis har noen ivrige følgere der hjemme:) Vi har og fått noen kommentarer på hvor nærme vi var moloen når vi skulle legge til, så Kenneth svarte med å spørre om de og så når vi gikk på do...
- Christine