Jobb jobb

Dagen i dag og dagen i går har vært ganske like: jobbing på båten. Jeg begynte i går å pusse ned alt det blanke på båten, mens Stian begynte å pusse ned treverket langsmed båten. Det var en lang dag i steikende sol, hvor jeg satt i shorts og sports-bh med solen fra samme vinkel nesten hele dagen. Da jeg kledde av meg for å dusje på kvelden, så det vel egentlig ut som om jeg fortsatt hadde på meg kritt hvite klær med fine røde rammer rundt. Solkrem er fint! (kjøpte det i dag). I dag har Kenneth hjulpet meg med å pusse videre, (jeg med bukse og lang t-skjorte) og Stian har fått kjøpt litt materialer og begynt å sette på de nye lukene.

Det er litt forskjell? (ja det er den på tvers som ikke er pusset...)

De nye arbeiderne Stian har fått tak i til å hjelpe oss med båten, er super flinke. De har en helt annen fart og stil å jobbe med enn de forrige. For det første, så jobber de. For det andre gjør de ting skikkelig. De retter opp alt det forrige ”hjelpe-crew” har gjort dårlig og gjør det de skulle ha gjort. Den ene av dem tar også Stian med rundt i butikker for at han skal få kjøpt alt han trenger. Ikke bare i de dyre butikkene rundt marinaen, men i morgen skal de reise til nabobyen hvor mannen sier de har utstyret til halve prisen. Disse folkene kan også Stian spørre om tips, istedenfor å jage rundt og fortelle dem hvordan de skal gjøre ting.

Kveldene går rolig for seg, da vi er temmelig slitne etter dagens båtoppussingsprosjekt. Ja vi har flyttet fra forrige oppussingsprosjekt til et nytt, men planen er at dette tar kanskje tre uker, og ikke tre år som vi brukte på huset…

I går kveld da vi gikk tilbake til hotellet etter middag, begynte det å regne så vidt. Jeg gledet meg til å sitte på verandaen resten av kvelden å se lynet lyse på himmelen (som for øvrig var på andre siden av hotellet så vi så ingenting), men Stian gikk i andre tanker. Lukene på toppen av båten er ikke tette, da de er gjort klare for å byttes dagen etter. Under den ene luka står en haug med elektrisk verktøy og alt treverk sveller jo i vann. Stian tenker det verste og ser for seg at alt interiør og verktøy er ødelagt. Regnet tar seg opp og Stian strener derfor ned på marinaen for å spørre pent om han kan slippe inn og tette dem igjen. Der hvor båtene settes på land er et inngjerdet område med vakter hele døgnet. Du kan bare slippe inn hvis du eier båt på plassen eller jobber der, du slipper også inn bare mellom kl 07:00 og 18:00. regnet begynte selvfølgelig etter dette.

Stian, med lua i henda, spør pent om å få slippe inn, men de nekter. Han går derfor over til Port police og spør der om de kan hjelpe han. De sier: ta med pass og papirene på båten så er de nødt til å slippe deg inn. Stian strener tilbake til hotellet for å hente papirene. Husk at det pøsregner, og i tillegg ryker den ene skoen (havainas eller hva det nå heter) til Stian, pluss at det er et stykke å gå. Men vaktene nekter fortsatt. Det er jo kjekt å vite at det er såpas bra sikkerhet der båten vår står lagret med alt vi eier i magen. Men så ser Stian en av vaktene gjør en kjent bevegelse med fingrende, vanskelig å beskrive, men den betyr: GI MEG PENGER så skal vi se! Ok, kanskje ikke så god sikkerhet allikevel? Greia var vel det at de visste de måtte slippe han inn, de skulle bare se hvor mye de kunne presse ut av en stakkars turist en sen søndagskveld.

Stian svarer med å ta frem penn og papir, notere klokkeslett og dato, og spør kaldt: What’s your name? Da slapp han inn… Det de ikke visste var at pennen var tom for blekk, men samma det! Det funka.

I morgen blir forhåpentligvis båten sjøsatt. Det blir spennende! Så før vi går ned i morgen tidlig, sjekker vi ut av hotellet, og skal hvis alt går etter planen, får vi sove den første natten båten i morgen! Så nå håper vi bare alle puter og madrasser kommer tilbake fra rens slik at vi slipper å sove på liggeunderlag…

En ny og en gammel luke:) Den gamle går det ikke ann å se igjennom. Den nye ser du ikke gjennom fordi en skjerm er trukket for under...

Jeg er møkkete!

- Christine