Sol!

Sol! Det er meldt fint vær i flere dager fremover nå. Både i dag og i går har det vært strålende sol, varmt og nesten vindstille. Så da passet det fint å ta en kikk på seilene. Genoa’en ble byttet til reserveseilet, mens det som ble tatt ned må repareres litt. Men det ser ut som om det bare er den blå solbeskyttelsen som trenger reparasjon. Storseilet var bra. De er ikke så veldig gamle, så vi regner med at de holder en stund, samtidig som vi vil ha med oss reserveseil.

I dag og i går har jeg latet meg litt på stranda i flere timer. Jeg fant en genial plass med en stor stein som ryggstøtte, samtidig som den skjermet meg litt for innpåslitne selgere og damer som roper: ”massage??” En selger presterte nemmelig å sette seg på huk foran ansiktet mitt og hadde planer om å føre en lengre samtale, og en av massage-damene pirket meg på ryggen til jeg våknet for å spørre om jeg kanskje ville ha massage! Jeg trenger liksom ikke det når jeg SOVER!!! Plassen jeg fant var tydeligvis fin, for etter to minutter alene, var jeg omringet av symøtedamer som skravlet og lo. Det er i og for seg greit, for da er det noen rundt veska mi mens jeg bader.

I går skulle Stian og Leon bruke dagen på å polere båten. Men når jeg kom tilbake var bare baksiden polert. Leon hadde fått en telefon og måtte stikke, Stian var dessuten litt redusert (noe han nektet for, men det kommer jeg tilbake til). Det som var polert var i hvert fall kjempe bra! Det hvite skinner i solen, og de bavaria blå stripene er ordentlig blåe igjen. Når de nå en gang blir ferdig, kommer båten til å bli som nyJ

Her er forresten targabøylen:)

Tilbake til hvorfor Stian var redusert: Torsdag kveld etter å ha vasket båten så den var klar til polering (vasket med disel og såpe!! Disel liksom, men det funka fett), ble det plutselig stille på båten og gutta var sporløst forsvunnet. Etter å ha sett litt etter dem, finner jeg dem på dekk til en stor treskute sammen med en gammel greker. Der pleier det å sitte flere av dem, og de spiller kort, drikker og skravler store deler av dagen. Men nå var det bare en igjen, han følte seg ensom og forlatt og ba derfor Stian og Kenneth opp til seg og ba dem på litt tsipouro. Dette kom ut av en plastflaske av sorten som ikke blir kjøpt i butikk og ikke har noen etikett.

Gutta var jo ikke vonde og be, og tok gladelig i mot noe nytt og spennende å drikke. Anthony (som grekeren heter) er mannen som har hatt ansvar for vedlikehold av båten vår i årene den har vært i charter, så Stian lurte på om ikke han klarte å lure ut av han noen tips og hemmeligheter om båten. Det fikk han derimot ikke med det første. Jeg gikk nemmelig bort en tur jeg også og så tydelig at denne mannen hadde drukket litt før vi kom bort også. Han skjenket også et stort kjøkkenglass med tsipouro til meg og, som omtrent aldri drikker brennevin. Men denne denne drinken var ikke så ille. Tsipouro blir visst laget av druene etter de er ferdige med å lage vin av dem, det var tørt og ikke så sterkt som jeg hadde trodd når jeg tok den første slurken. Det var i hvert fall ikke som hjemmebrent hjemme!

Stian forsøkte tappert å spørre og grave om båten, men Anthony slo ut med de lange armene sine, mirakuløst nok bommet han akkurat på alt som sto på bordet, og snøvler: ”forget about the boat! Tell me someting else!” Okei sier Stian, ”In Norway I work as a carpenter, I build houses…” Anthony er fortsatt ikke fornøyd. Han vil dypere. Han sier han har sett at vi har vært her I en mnd nå, og alt vi har gjordt er å styre med båtene. Han syns vi er kjedelige, egentlig er hele Norge kjedelig. Alt stenger klokken 9 og da går vi hjem og legger oss. Sånn er det i Norge, og hvis han skulle flyttet dit skulle han åpnet en døgnåpen cafe og få folk ut! Vi må ut og gjøre noe annet. Ja vi hadde nå tenkt oss opp å se Akropolis før vi reiser herfra prøver jeg. Nei nei, det er bare for å ta bilde og si her har jeg vært, nok et postkort, sier han oppgitt. Glem det kosmetiske på båten, reis ut og opplev verden! Så fortsetter han med religion, hva han tror på, streifer innom litt politikk, og livet etter døden. Alt på gebrokkent engelsk og noe snøvling. Dette var visst en filosofisk gammel kar som likte å høre sin egen stemme, og jeg skulle ønske jeg kunne beskrive alle faktene hans og alle utrykk.

Et glass tsipouro og fylle snøvling fra en gammel greker (som visstnok ikke var eldre enn 47, men når man begynner å drikke i en alder av ni år, setter nok det sine spor), var nok for meg. Gutta gav seg ikke så lett. Stian ville høre alle hans hemmeligheter om båten.  Et par tsipouro flasker senere kommer Stian og legger seg. Og han er blid og fornøyd, full av informasjon og tips (og kanskje også litt full). Anthony hadde kviknet til etter litt mat, og gitt han noen tips.

Tidlig neste morgen, møtte jeg Anthony igjen, han var i full gang med å styre med båten og blid og fornøyd. Man blir visstnok ikke fyllesyk av tsipouro sier han…

Flere bilder:)

Nytt instrumentpanel

Masse fine løs-bikkjer her, noen er også litt nyskjerrige:)

Her sitter Kenneth og knoter med noen ledninger til insturmentpanelet:) 

- Christine