Prøver å reise videre i dag

Kjølsvinet mønstrer av i dag, han tar ferje herfra til Brindisi i Italia, og tog/buss eller begge deler videre til Roma hvor flyet går onsdag kveld. Det blir jo litt styr, men han rekker hvertfall flyet (får vi håpe). Så får vi se om han har blitt skremt eller om han noen gang kommer tilbake på besøk. Neste gang, blir det kanskje litt lettere å planlegge når vi vet litt mer om seiling, planer osv.

Vi venter nå på at mannen som fikset roret vårt, skal vise oss hvordan vi strammer opp riggen. Han tok nemmelig i vaierne som er festet bak på båten og lo av dem. En mann fra havnekontoret skal og vise Stian til et sted hvor de kan kappe opp en teflonplate vi har, som etter hvert skal plasseres under ankervinsjen, for å tilte denne opp, slik at kjettingen ikke hopper av så lett. Så er vi klare til å reise videre! Vi håper å rekke alt før klokken 12, men vi har nå opplevd å bli forsinket før.. .

Planen videre er ganske åpen. Nå som vi ikke må rekke Roma, kan vi egentlig sette kursen rett ned til Gran Canaria. Vi hadde planer om reise nordover for å kunne holde oss mest mulig langs kysten og unngå de største etappene foreløpig. Men etter noen råd fra en annen seiler, om vær og vind (som visstnok er veeeldig sterk nord i middelhavet), er planen å holde oss langs kysten av Afrika isteden. Da blir det derimot ganske store etapper over middelhavet og ned til malta, videre langs kysten, og ut til Gibraltar før vi kan seile ned til kanarifugl. Derfor har vi og bestemt å ta det ganske rolig. Vi holder oss i Hellas i en uke til, cruiser litt rundt Zakynthos og Kefalonia, og ser an erfaringsnivået før vi legger ut til Malta.

Seileren vi pratet med var ganske interessant! Han var og en drømmer, og en som faktisk levde ut drømmene sine. Han fortalte om hvordan han hadde sett på tarsan og robinson cruiso på tv som liten og tidlig drømt om å reise rundt og klare seg på egenhånd, men litt vann og en kniv. Han hadde reist ut som backpaker fra tyskland, med alt for lite penger, og var tom allerede i Venezuela. Etter noen små jobber hadde han tjent opp noen kroner igjen, og reiste inn i jungelen og bosatte segg i en indianer landsby. Lærte av dem hvordan man kan overleve i jungelen, og skaffet seg jobb som tur guide på jungelturer. Gutta satt med store øyne og ører og fulgte med når han fortalte om turer der de hadde gått tomme for vann, alt det rare han hadde spist. De løp ned og hentet machetene sine og spurte om de var bra nok, og fikk andre tips til krokodille fanging osv. De møtte virkelig sitt forbilde. Hadde han hatt pupper, hadde de nok giftet seg med han også. Seileren kjente seg og godt igjen i hvordan folk forteller oss at vi ikke kommer til å klare å gjennomføre drømmen. Det hadde mange fortalt han og før han reiste.

Nå gleder vi oss til å ut og seile igjen

- Christine