Første seiltur!

Så mye har skjedd på så få dager, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg begynner på begynnelsen:

Dag 1: Avreise fra Marina Alimous.

Ut av havnen og ut på havet. Godt utpå vannet, og uten for annen skipstrafikk heiser vi seil. Vi begynner med storseilet. Låsen tauet som haler ut storseilet fungerer ikke, så vi må tre det inn i en annen lås. Inn med seilet, og frem med hjelpemidler. Alex roper etter seilnål og tråd, mens jeg og Kenneth knoter med en ledning og en skrue som beste erstatning. Kapteinen beordrer dermed at vi blåser i storseilet, og prøver genoa (seilet foran). Det blåser kraftig, og roret fungerer ikke slik det skal. Frustrasjonen stiger og Christine er kvalm.

Vi får raskt dreisen på genoaen og gjør grei fart. Kenneth knoter med plotteren, Christine stirrer på horisonten, mens Alex har endelig funnet synål og tråd og har fikset tauet til storseilet. Storseilet er og straks ute når tauet festet i en ny lås. Der jeg sitter å stirrer på horisonten ser jeg hvite bølgetopper og vindkast opp mot 25 knop som vinden er så ekkel å gi oss. Vi bestemmer oss for å ta inn litt seil, og på en eller annen måte blir genoaen stående ulåst. Etter få minutter flyr den, og full kaos i båten. Vi som ville redusere seil, endte opp med mye mer. Vi legger om kursen faller av vinden og får den sveivet inn igjen, en lærepenge rikere. Festet nederst i seilet var dårlig og røyk under blafringen, så en midlertidig løsning må til for å kunne bruke den igjen. Men det fikses under roligere vindforhold! Når ting roer seg litt bestemmer kapteinen for å kjøre for motor istedenfor altfor sterk kastevind. For motor går det unna, og vi har en liten del av storseilet ute for stabilitet. Men etter å ha rundet en odde, rorer vindforholdene seg og vi er klare til å forsøke seilingen igjen. Kvalmen min har vært borte lenge, men er tilbake for fult etter litt knotting med plotteren og en utfordrende tur på toalettet (alt for mye klær og mye bevegelse i båten). Så tilbake til horisontspeidning for meg og seiltrim til gutta.

Vi når inngangen til korinter kanalen før det er mørkt, og rekker å binde oss godt fast i en bøye før det er helt mørkt. Hvor godt bøyen er festet vet vi ikke, så kapteinen beordrer bøyevakt hele natten. Det var selvfølgelig ingen problemer.

Dag 2: Korinter kanalen

Vi sto opp (de som sov) og gjorde oss klare til å dra. Kjølsvinet kalte opp Korinteren på VHF’en (radio), og spurte om ”premition and guidens”. Der var det lite trafikk så vi kunne komme når vi ville. Hele natten har vi sett store tankere komme ut og inn av kanalen og er det trafikk blir en stakkars seilbåt nedprioritert. Vi fikk beskjed om å ligge longside på kaien for å gå inn å betale. Derfor øvde vi litt på bøya på ”liksom fortøyning” før vi kjørte inn og la til uten problemer.

Kanalen var fantastisk! Grønt vann og hvite høye vegger. Bare synd vi måtte holde full speed igjennom. Hvordan lager man noe slik? Når vi dro ut av kanalen og ut av moloen på andre siden, åpnet vannet seg og vi forventet mye vind. Noe vi absolutt ikke fikk. Vi slet oss av gårde med mye seil, lite vind og lite fart. Igjen så vi vår mulighet rundt en odde, at vi kunne finne litt vind. Inn med seil og på med motor til vi kom dit. Vinden fant oss, sterk var den ikke, men vi fikk pressa skuta opp i 5 knop. Etter en time var det omtrent vindstille igjen. Vi dro begge seilene fult ut, la bommen helt ut på siden og satte en preventer i form av et tau bundet forover slik at den ikke skulle jibbe (slå over). Vi fikk noen få knop og drev stille og rolig bortover det nesten speilblanke vannet. Hvor lenge vi lå sånn og drev vet jeg ikke, men vi hadde bestemt oss for å prøve å seile hele natten, så jeg og Kenneth gikk å la oss, og Kapteinen og kjølsvinet tok første vakt. Når jeg ble vekt igjen, lå faktisk kapteinen og sov, og det var nå våres tur til å ta noen timer, mens de andre sov.

Vind fikk vi ikke. Tilslutt begynte vi å drive i sirkler og feil vei, så kapteinen gav opp og startet motoren. Inn med seil. Fant vinden opp med seil. Mistet vinden, ned med seil. Skikkelig stabil vind fikk vi ikke før vi begynte å nærme oss utgangen og innsnevringen til korinter bukta, godt ute i neste dag. Vi hadde da sterk medvind, blåste opp genoaen og krysset frem og tilbake i god fart. Strømmen ble sterkere når vi nærmet oss en stor bro så kapteinen gjorde en god avgjørelse når han sier vi skal ta ned seilet i god tid før vi kommer under broen, i enda sterkere strøm med kryssende ferje trafikk. Ellers kunne vi fått store problemer og mye skriking og dra i tau!

Ser broen laaangt unna her

Rett etter broen la vi til en havn for å få noen til å se på roret og autopiloten som vi ikke har fått bruke. Etter en (nesten) problemfri fortøyning fikk vi raskt tak i en greker som ringte etter mekaniker for oss, han sier han kommer i morgen tidlig. Jaja tenker vi det er søndag og grekere begynner å jobbe rundt halv ti så vi regnet vel ikke med å se mekanikeren før en stund utpå dagen. Etter mye stress, mye seiling, og lite søvn sov vi godt og lenge etter å ha lagt oss halv ti. Klokken 8 neste morgen kom faktisk mekanikeren, fikset roret og autopiloten på fem minutter! Han sa og at vaierne må byttes etter hvert, men de holder en god stund til. Nå funker hvertfall alt som det skal og vi kan bruke autopiloten. Det gjør livet litt lettere!

Etter så mye seiling på så kort tid, begynner vi å forstå mer og mer hvordan ting fungerer. Vi blir mer og mer trygge på båten og syns vi får til mer og mer hver dag. Hva vi skal gjøre nå fremover derimot er litt uvisst. Kjølsvinet har bestilt sin flybillett hjel fra Roma onsdag kveld. Dit rekker vi ikke å seile på tre dager for alt i verden. Så nå vurderer han å ta ferje herfra (Patras, der gutta kom med ferje når de kjørte nedover), over til Brindisi i Italia, og finne noen tog muligheter derfra videre til Roma.

Turen hit, litt dårlig tegnet.... 

Sjekk forresten ut www.marinetraffic.com og søk opp Carmen, så kan dere se vår posisjon til enhver tid. Hvertfall så lenge alt av utstyr som må til er skrudd på fra vår side. Under de dagene vi har seilt nå, har Kenneth fått noen telefoner når vi har forsvunnet fra kartet da vi tydeligvis har noen ivrige følgere der hjemme:) Vi har og fått noen kommentarer på hvor nærme vi var moloen når vi skulle legge til, så Kenneth svarte med å spørre om de og så når vi gikk på do... 

- Christine