Carmen skal til Norge!

Okei, her er greia. Vi seiler ikke over noen store hav i denne omgang. Vi har nå bestemt oss for å seile båten hjem til Norge. Og det er det mange grunner til og nå gleder vi oss nå til å ta med Carmen hjem og er fornøyde allikevel. Eventyret er fortsatt ikke slutt, bare litt annerledes:) 

Etter noen dager på Mallorca, og store avgjørelser ble tatt, seilte vi tvers over og inn i bukta vi suste forbi en uke før i Frankrike og havnet i Sant louis hvor vi er nå. Herfra går vi videre inn i kanaler og krysser Frankrike, før vi blir spyttet ut igjen nesten midt i den Engelske kanal. Derfra seiler vi opp til Norge. Så om en to mnd, eller noe, kan jo den som vil komme å ta oss i mot på norsk jord:) 

Gjennom kanalen er det ufattelig mange sluser. Den første vi skal igjennom heiser oss 20cm, men videre oppover har vi lest om sluser som heiser vannet med 23 meter(!). Dette blir veldig spennende. På turen vil vi og gå under diverse bruer. Derfor har vi tatt av masta og Lagt den ned på båten. Dette var et lite mareritt. Vi spurte litt rundt i havna her om det er noe. I området som tar ned master. Jada, det gjorde de, litt utenfor havnen hadde de en plass som het Navy Service, med kran og folk som gjorde dette til 100 euro. Litt dyrt, men ok. Vi kom jo hit på lørdag, så de hadde ikke tid før til mandagen, men vi måtte jo uansett bygge et "stativ" å legge den på, så det passet bra. Siden det er lørdag, stenger den ene plassen de selger treverk på om en time. Stress. Vi durte bort til service stedet, og for å forhøre oss litt om hvordan dette skulle foregå, så løper Stian til byggevareforhandler for å kjøpe treverk. Der fantes det faktisk en trivelig Franskmann som lånte Stian den lille lastebilen sin for å kjøre plankene tilbake til båten. Så vi rakk det akkurat:) 

Søndagen gikk med på å koble av kabler som går i masta, bygge stativ, ta ned vindgenerator og pakke vekk seilene. Det er varmt og vi har glemt å kjøpe vann. Stress. Men men. Vi har ikke blitt syke av å drikke vannet i springen her... (Enda?) i dag klokken ni hadde vi avtale på Navy Service, og når vi kom frem lå tre andre båter og sirklet rundt denne ene plassen hvor du kunne legge til. Så det ble litt venting. Og når det endelig er vår tur, og vi får lagt til, er det ikke en kjeft der plutselig. Mer venting. Stian går for å finne kontoret og betale, og selvfølgelig når jeg er alene i båten, da kommer alle tilbake og starter opp krana. Ringer Stian og han kommer løpende. 

Folkene er drit stresset, løper rundt, har ikke verktøy. Stian gjør mesteparten av jobben med å fjerne alle kabelting og stag, rigg eller kall-det-hva-du-vil. Masta ender opp skjevt inn i stativet, forstaget henger å dingler litt over vannlinjen utenfor bauen, og ingenting er sikret spesielt godt fast. Salingsghorn (dingser som stikker ut av masta) og wiere (aner ikke hvordan det skrives) stikker ut overalt og det er totalt kaos. Forresten, det kommer en ny båt så dere må reise herfra. Jo takk for det. 

Etter litt knot, kanskje en ødelagt rygg og mye styr er nå masta sikkert festet og surret inn på dekk og alt er klart. Bare litt rydding igjen. Så venter vi og et ekstra sett med hender og litt muskler til å hjelpe oss gjennom de mange slusene: tildligere omtalt som BERGENSEREN, litt rappkjeftet kar, oprinnelig fra Stryn eller hva det nå var. Får sikkert kjeft for detta...hehe 

Ellers gleder vi oss nå mye til å oppleve Frankrike gjennom kanaler. Har hørt mye fint om dem. Også gleder vi oss til å komme hjem til venner og familie, og ikke minst: hente bikkja:)